23948sdkhjf

Henter industri hjem igjen

| Av Gemini.no/Svein Inge Meland | Tips redaksjonen om en historie

Noen norske bedrifter har flyttet industriproduksjonen hjem fra lavkostland. Det kan bli en trend.

Dette skriver Gemini.no

Les også: Går sammen om havbunn-forskning

Høye lønninger og høyt kostnadsnivå i Norge er industriens forklaring når produksjon flyttes til lavkostland. I dag utgjør den vareproduserende industrien bare 11 prosent av den totale verdiskapningen i Norge, klart lavere enn gjennomsnittet i Europa.

Men hva skjer når den teknologiske utviklingen gjør at det nesten ikke trengs mennesker i fabrikkene?

Noen tror at utflyttet industri kommer til å kjøpe returbillett.

I sin doktoravhandling i økonomisk geografi ved NTNU har Henrik Brynthe Lund sett på hva vareproduserende bedrifter i Norge gjør for å holde seg konkurransedyktige. 

Les også: Plastsøppel sprer fremmede maneter og skjell

Avhandlingen utføres ved Institutt for geografi, og er en del av aktiviteten ved forskningssenteret SFI Manufacturing.

– Fortsatt er den globale trenden at vareproduksjon flyttes fra høykostland til lavkostland. Men vi har fått en del eksempler på hjemflytting, eller reshoring, som det kalles. Det begynner å bre seg en bevissthet blant norske bedriftsledere at det faktisk er mulig, sier Lund.

Noen god oversikt over bedrifter som er blitt overmannet av hjemlengsel, finnes ikke. Ifølge EUs Eurofound har 15 norske virksomheter flyttet hjem produksjon siden 1. januar 2014.

Statistisk sentralbyrå jobber med å lage en oppdatert oversikt over norske selskapers organisering av forretningsaktiviteter i utlandet i perioden 2014-2016.

Les også: Plasten som gjør biler bedre

Uansett hvor effektiv og lite arbeidsintensiv produksjonen kan foregå, tror ikke Lund at all tapt industri vil gjenoppstå. Han ser ikke for seg en masseproduserende tekstilindustri på norsk jord. Råvarene og produksjonskostnadene vil i overskuelig fremtid være mye lavere andre steder.

Lund tror mulighetene er størst på områder der Norge har en konkurransedyktig industri.

I sin studie har Lund tatt for seg ni bedrifter som har flyttet hjem produksjonen fra lavkostland i Øst-Europa og Østen.

For flere av dem er automatisering og robotisering nøkkelen til hjemhenting. Da kan man kan produsere med færre arbeidere, og spare inn på produksjonskostnadene. Hvis man skulle produsert med samme antall arbeidere i Norge som i utlandet ville ikke hjemhenting vært mulig. 

Les også: Nye kystruteskip kan få komposittvinger i baugen

En utenlandsk produsent av bildeler fant ut at produksjonen kunne skje både raskere og billigere gjennom robotisering i Norge, enn i fabrikken i Kina.

En markedsleder innen vinsjer for offshoreindustrien flyttet produksjonen hjem igjen etter at krisen i olje- og gassnæringen førte til ledig produksjonskapasitet. Bedriften la også vekt på at det svekket mulighetene til å gjøre endringer og utvikle nye produkter når produksjonsapparatet ikke var innomhus.

Mange av de store fabrikkene i Østen og i Øst-Europa produserer for flere selskaper og har mindre fleksibilitet til å stoppe produksjonen for å teste ut nye løsninger.

Henrik Brynthe Lund understreker at det er et stort og vanskelig regnestykke når bedrifter skal finne ut hvor det lønner seg å legge produksjonen.

Les også: «Speakers Corner» på NTNU i Gjøvik – bruk muligheten!

– Det er mye å ta hensyn til: Kontroll med produksjon, kvalitet, leveringstider og leveringssikkerhet. Tiden fra varen produseres til den havner hos forbrukeren skal være kortest mulig.

Lund utelukker heller ikke at klimapolitikken kan komme til påvirke den globale transporten. Begynner kundene å legge vekt på miljøavtrykket, eller det kommer transportavgifter, kan det favorisere produksjon som foregår nærmere markedene. Det er ikke sikkert det blir lønnsomt å sende norsk fisk til Kina for å foredles for salg på det norske markedet hvis transporten avgiftsbelegges – eller at kunden ikke lenger aksepterer det.

– Vi vet ikke hvor langt klimapolitikken vil gå når det gjelder transport. I Norge ser vi hvordan bærekraft har blitt en viktig faktor i bygge- og anleggsbransjen, sier Lund.

En av bedriftene doktorgradsstipendiaten undersøkte mente at andre selskap hadde fått støtte til å etablere seg i Baltikum, men ingen av de ni hadde mottatt insentiver for å ta produksjon hjem til Norge.

– Virkemiddelapparatet støtter ikke reshoring. «Mye festtaler, og lite penger», sa en av bedriftslederne. En utfordring er at støtte til hjemflytting av industri kan fort komme i konflikt med konkurranseregler. Det er også begrenset hva offentlige myndigheter kan gjøre for å hjelpe private bedrifter, annet enn å styrke utdanningen og den generelle innovasjonsevnen.

– Alle vi ha arbeidsplasser, men hvilke fordeler kan bedriftene ha av å ta hjem produksjonen?

– Norges store konkurransefortrinn er utdanningsnivået og den teknologiske kompetansen. Når produksjonen blir mer automatisert, robotisert og autonom, kreves en annen kompetanse av de ansatte. Oppgavene dreier mot overvåkning, problemløsning og vedlikehold. Der er den norske arbeidstakeren god.

 Men vi må smi mens jernet er varmt. Lavkostlandene satser også på utdanning og teknologi.

Vyene er store for industri 4.0, den fjerde industrielle revolusjon, når maskinene langs verdikjeden begynner å snakke sammen. Tingenes internett (IoT), autonomi og kunstig intelligens vil endre mye. Henrik Brynthe Lund tror utviklingen gir Norge en fordel.

– Gjennom å løfte teknologikompetansen og innovasjonsnivået tror jeg Norge kan bli et forlokkende vertsland for fremtidens industriproduksjon.

Kilde: Gemini.no
Hold deg oppdatert med PlastForum NO
Kommentarer (0)
Forsiden akkurat nå

Mistet storkontrakt

Pipelife-sjef fikk lokal prestisjetung pris

Emballasje av tang i stedet for plast

Kina vil forby engangsplast

Mikroplast fra bildekk - hvor farlig er det egentlig?

Kutter plast på utlånsbøker

Nyhetsbrev

Totalforbud mot plastemballasje diskuteres i EU

Økte ferjeutgifter en hodepine

Ukas vits: Fridag

Norner med 100% grønnsaksbaserte additiver

Shell inn på PC-markedet

Velger TESS som leverandør

Går sammen for å stanse plastforsøpling i havet

6267 bedrifter gikk overende i fjor

Brann hos Husqvarna

Minst ett dødsfall fra en kraftig eksplosjon

Nytt forskningsprosjekt eksperimenterer med mindre plast

Marin forsøpling: Nå kan du søke om støtte

SE BILDENE OG VIDEO: Otto Olsens nye storstue

Lanserer nytt IP-kamera

Ukens vits: Hevn

Tilbake til plast for Tine

AGA endrer navn

Presenterer plattform for sirkulær plastindustri

Brannsikkert i elbilen

Sugerør som oppløses i sjøvann

Ukens vits: Julegaven

Miljøvennlig gavekort

Ukens vits: Sint på mamma

Svensker med ny, effektiv blåsepistol

Ukens vits: Ny sjef

Fant hjort med plasttau og poser i magen

Plastsko til proffene

Se alle Bedriftenes egne nyheter

Nytt stål for industrielle applikasjoner

Podkast: Hvordan skal vi få has på plastberget?

RobotNorge lanserer ny og modernisert nettside

ISO 17025 - Akkreditert testing av beskyttende belegg

100% vegetabilske produkter

ZEISS QUIZ - Test om du er en #measuringhero!

Black Week: Salg av kapprester!

Future Materials Catapult Center

Invitatasjon til ZEISS Webinar - 4. desember 2019

LL-Hvit gjengepasta

Verdensledende innen komposittdesign

Termoplast

Ny sveisemaskin fra Leister

ZEISS Quiz - Test om du er en #measuringhero!

RobotNorge inngår storkontrakt med nabobedriften Q-Meieriene

Møt ePlast på OTD 2019

ePlast har PEEK på lager

PTFE/TEFLON på lager i Norge

Webinar | 10 reasons why you should x-ray your parts

Book møte med oss på K2019

Besøk oss på OTD 2019

ZEISS Quiz - Test om du er en #measuringhero!

Plexx - Offshore technology days 2019

komposittverktøy

Inwiba Plastic Solutions AB blir WIBA Automation AB

Send til en kollega

0.109