I et prosjekt på Røst i Lofoten er tre betongbruer erstattet med rørkulverter i plast. Løsningen illustrerer en utvikling der plastmaterialer i økende grad brukes i konstruksjoner som tidligere var forbeholdt betong og stål.
Vidar Handal, forretningsutvikler i Wavin med bakgrunn som produktsjef, peker på levetid som en viktig driver.
– De som velger dette, har innsett at levetiden på plastrør er langt lengre enn både stål og betong. Betong får riss og forvitrer, mens stål ruster. Plast har ikke de samme utfordringene, sier Handal.
Konstruert plast
Rørene som brukes i slike prosjekter er ikke massive, men bygget opp som konstruerte profiler. Oppbygningen består av et glatt innersjikt og en profilert utside som gir styrke.
– Det blir mye luft i konstruksjonen, og det gir lav vekt samtidig som vi oppnår høy stivhet. Det kan sammenlignes med forskjellen på en massiv bjelke og en fagverkskonstruksjon, sier Handal.
AnnonseProduksjonen skjer ved at røret bygges lagvis rundt en trommel, der både tykkelse og struktur kan styres.
– Vi legger først et innersjikt, og deretter bygger vi opp profilen utvendig. Da kan vi styre både styrke og oppbygning helt ned på detaljnivå, sier han.
Skreddersøm
I motsetning til standardiserte løsninger dimensjoneres rørene til hvert enkelt prosjekt.
– Vi kan designe profilen slik at vi får akkurat den styrken vi trenger. Trenger du en spesifikk ringstivhet, så lager vi det, sier Handal.
Dette gir både tekniske og økonomiske gevinster.
– Materialet utgjør over 80 prosent av kostnaden, så ved å optimalisere konstruksjonen kan vi redusere både materialbruk og kostnad, samtidig som vi får et lavere CO₂-avtrykk, sier han.
Fleksibilitet
En sentral forskjell fra betong er hvordan materialet oppfører seg i samspill med omgivelsene.
– Betong er stivt og vil ta mer belastning når massene rundt setter seg. Et plastrør er fleksibelt og følger bevegelsene, slik at kreftene fordeles rundt hele rørtverrsnittet, sier Handal.
AnnonseOver tid skjer det en tilpasning mellom rør og masser.
– Etter hvert får du det vi kaller relaksasjon, der røret i praksis blir spenningsløst, sier han.
Tåler store laster
Til tross for lav vekt tåler rørene betydelige belastninger. De dimensjoneres ut fra både trafikklast, overdekning og grunnforhold.
– Vi har prosjekter med 21–25 meter overdekning uten problemer, og vi har levert rør med opptil 50 meter overdekning i damanlegg, sier Handal.
Dette gjør at plast i praksis kan brukes i konstruksjoner der betong tidligere var eneste alternativ.
Hydrauliske fordeler
Materialvalget gir også funksjonelle fordeler. Plastrør har glatte innvendige overflater, noe som gir bedre vannføring.
– De er mye glattere innvendig enn både betong og korrugerte stålrør, og det gir bedre kapasitet. I noen tilfeller kan man faktisk gå ned én dimensjon sammenlignet med betong, sier Handal.
Annonse
Levetid og resirkulering
Levetiden er en av hovedgrunnene til at plast vinner terreng.
– Levetiden er godt over 100 år, og materialet brytes ikke ned i den tidshorisonten vi snakker om. Selv med slitasje fra sand og vann er levetiden svært lang, sier Handal.
Når rørene en gang tas ut av bruk, kan materialet resirkuleres.
– Rørene er laget av PE, som kan inngå i ny produksjon. Vi har egne returordninger, og det finnes også flere aktører som tar imot og gjenvinner denne typen plast, sier han.
Samtidig peker han på en utfordring.
– I Norge har vi ordninger som krever jomfruelig materiale, og det kan bremse utviklingen. Det jobbes med å åpne for mer bruk av resirkulert plast.
Økende interesse
Ifølge Handal er etterspørselen økende, både i antall forespørsler og i omsetning, selv om det fortsatt finnes skepsis i markedet.
Annonse– Mange tenker at plast ikke tåler store belastninger, men erfaringene våre viser at det ofte er motsatt, sier han.
Utviklingen går likevel i én retning.
– Når man ser på levetid, egenskaper og miljø, er plast et svært konkurransedyktig alternativ i mange typer konstruksjoner, sier Handal.
BREAKING