Når plasten får beholde historien

Når mange snakker om resirkulert plast, handler det gjerne om tonn, prosenter og gjenvinningsgrader. For Vincent Gartiser i Plasteriet handler det like mye om historiene som ligger i materialene.

– Hvis en statuett er svart, hvit, blå eller gul, så vil jeg gjerne kunne fortelle hvorfor, sier han.

Den tankegangen preger arbeidet med materialene lenge før de blir til ferdige produkter.

Historien følger materialet

For Gartiser er plast ikke bare en råvare. Han ønsker å kjenne historien til materialene han bruker.

– Jeg synes det er interessant når vi vet hvor plasten kommer fra.

Når et produkt får en bestemt farge, ser han gjerne at det kan knyttes til en konkret kilde.

– Hvis en statuett er rød, kan det være fordi plasten kommer fra Kavli-fabrikken i Bergen. Hvis den er hvit, kan den komme fra Nidarfabrikken i Trondheim, og gul fra Synnøve Finden på Innlandet.

Les også Fem spørsmål til Vincent Gartiser

På den måten blir ikke plasten bare et materiale, men også en del av fortellingen.

Materialstrømmene

Råstoffet kommer fra mange ulike kilder. Omtrent 40 prosent kommer direkte fra norske industribedrifter som Orkla, Kavli og Synnøve Finden. Ytterligere rundt 40 prosent leveres av norske aktører som arbeider med resirkulerte råvarer, blant andre Oceanize. De siste 20 prosentene kommer fra mindre bedrifter, biblioteker, organisasjoner og privatpersoner.

– Det er folk som er snille nok til å samle plastavfall til meg.

For Gartiser er det viktig å vite hvor materialene kommer fra før de går inn i produksjonen.

Historier som ikke forsvinner

Han ønsker at plasten skal beholde identiteten også etter at den er blitt til et nytt produkt.

– Folk er ofte mer interessert når de får vite hva materialet faktisk har vært tidligere.

Gamle innsamlingsbøsser fra Kirkens Nødhjelp har fått nytt liv som produkter hos Plasteriet. Andre materialstrømmer kommer fra mindre virksomheter, biblioteker, organisasjoner og privatpersoner som ønsker at plasten skal få et nytt liv.

Les også – Den største utfordringen er ikke plasten

– Det er viktig for meg å vise at det går an å skape verdi lokalt av materialer som ellers ville blitt avfall.

Fra ditt til dine

Tidligere lot Plasteriet kunder sende inn egen plast som senere ble til nye produkter. Konseptet fikk navnet «Fra ditt til dine».

– Folk likte det veldig godt.

Nå ønsker Gartiser å videreutvikle den samme tankegangen mot bedriftsmarkedet. Samtidig ser han behov for å utvikle bedre systemer for kvalitet og sporbarhet dersom virksomheten vokser.

– Hvis Plasteriet klarer seg og vokser etter hvert, vil et ordentlig kvalitets- og sporbarhetssystem være et nødvendig verktøy i produksjonen og verdikjeden.

Les også – Jeg vil heller lage jazzpriser enn millioner av grå plastdeler

Tror på norsk plastgjenvinning

Gartiser mener utviklingen i Norge gir grunn til optimisme.

– Det er mye som skjer på plastgjenvinningsfronten i Norge nå. Det bygges kapasitet og kompetanse i hele landet.

Han tror kombinasjonen av økt gjenvinningskompetanse, oppfinnsomhet og erfaring fra plastindustrien kan gi nye muligheter.

– Hvis dette kombineres med oppfinnsomhet og erfaringen fra plastindustrien, tror jeg det vil bidra til økt sirkularitet og spennende samarbeid i Norden.