Da Plasteriet startet, var målet å gi norsk plastavfall et nytt liv gjennom produkter produsert i Norge. Etter hvert oppdaget gründeren Vincent Gartiser at det ikke nødvendigvis var de største volumene som var mest interessante.
– Det er masse andre morsomme og spennende prosjekter som jeg liker kanskje best å holde på med, sier han.
AnnonseI dag er spesialoppdrag blitt en viktig del av virksomheten.
Lager jazzpriser
Blant oppdragene Plasteriet arbeider med, er statuetter til Norsk Jazzforum. Statuettene til Jazzprisen er blant spesialoppdragene Plasteriet arbeider med. Hvert produkt utvikles med egne materialvalg, former og uttrykk.
– Vi holder på med statuettene som skal deles ut til Jazzprisen i Bodø neste år.
For Gartiser representerer slike prosjekter noe helt annet enn tradisjonell plastproduksjon.
– Det er mer håndverk og kunstverk enn industriell produksjon.
Hvert produkt krever egne løsninger, egne materialvalg og egne produksjonsprosesser.
– Det er den typen oppdrag jeg synes er mest spennende.
Plasteriet har også utviklet Summit Award, en 750 gram tung statuett som markedsføres gjennom Trofé AS.
– Jeg håper den vil falle i smak hos bedrifter og idrettslag som bryr seg om miljøavtrykk, opprinnelse og estetikk.
AnnonseMedaljene ble bærebjelken
Selv om spesialprosjektene får mye oppmerksomhet, er det medaljene som i dag utgjør en viktig del av virksomheten. Plasteriet begynte tidlig å produsere medaljer laget av norsk plastavfall.
– Vi så at det var et behov i markedet for norske medaljer laget av norsk plastavfall.
Det som startet som en nisjesatsing har utviklet seg til å bli en bærebjelke i virksomheten. I dag står medaljesalget for rundt halvparten av selskapets omsetning. Plasteriet håndstøper mellom 4.000 og 6.000 medaljer årlig. I tillegg produseres 50.000–70.000 medaljer ved maskinstøping gjennom samarbeidspartnere. Målet er å passere 100.000 maskinstøpte medaljer i løpet av 2027. Produksjonen skjer i samarbeid med norske aktører.
– Potensialet for å erstatte utenlandske medaljer med norskproduserte plastmedaljer er stort.
Medaljene brukes blant annet under Siddisløpet, Levanger Maraton, arrangementer i regi av Bedriftsidretten Telemark og en rekke andre løps- og idrettsarrangementer.
AnnonseHåndverk framfor masseproduksjon
Selv om deler av produksjonen skjer hos samarbeidspartnere, utføres fortsatt mye arbeid manuelt. På verkstedet i Trondheim bruker Gartiser to manuelle støpemaskiner til produksjon av flere av produktene.
– Når du står på, kan du faktisk få ganske mye ut av de manuelle støpemaskinene.
Det er en arbeidsform som passer godt med filosofien hans. Små serier, spesialtilpasninger og kreative løsninger er ofte vanskelig å kombinere med storskala produksjon. Han kunne på sikt tenke seg å automatisere deler av medaljeproduksjonen, men mener volumene foreløpig er for små.
– Jeg kunne tenkt meg å støpe medaljene automatisk selv, men volumet forsvarer ikke investeringen ennå.
Før det kan bli aktuelt må kundegrunnlaget vokse.
– Vi må bygge opp en kundeportefølje og et volum som gjør at investeringen kan forsvares.
Den største begrensningen er likevel ikke produksjonskapasiteten.
– Støpekapasiteten er stor og tilgang til råvarer er uproblematisk. Hovedutfordringen er salg og den kommersielle biten.
Annonse
Mer enn medaljer
Virksomheten omfatter langt mer enn medaljer og statuetter. Gjennom årene har Plasteriet utviklet en rekke ulike produkter i plast. Blant dem er knagger, karabinkroker, tubeklemmer og knivhåndtak utviklet i samarbeid med Tomatosharp. Selskapet har også produsert tubeklemmer som skal brukes som vervepremie for Klassekampen.
– Det er et typisk produkt som vi har støpt.
For Gartiser illustrerer slike oppdrag bredden i hva en liten plastprodusent kan utvikle og produsere. Felles for mange av produktene er at de produseres i små serier og krever både utviklingsarbeid og manuell oppfølging.
Ikke interessert i standardprodukter
For Gartiser er det nettopp variasjonen som gjør arbeidet interessant. Han har liten interesse for tradisjonell masseproduksjon.
– Å lage millioner av lysegrå deler interesserer meg ikke i det hele tatt.
AnnonseI stedet ønsker han å utvikle produkter som skiller seg ut.
– Jeg liker å lage ting som ikke er helt standard.
For ham er det nettopp muligheten til å utvikle nye produkter, eksperimentere med materialer og produsere små serier som gjør arbeidet spennende.
– Det er mye morsommere å jobbe med produkter som har sin egen historie og sitt eget uttrykk.
BREAKING