Foreslår ny emballasjeforskrift: Vil redusere plast og unødvendig emballasje

Kravene skal blant annet gi mindre emballasjebruk, mer materialgjenvinning og redusere mengden plastavfall fra mat- og drikkevarer, ifølge Miljødirektoratet sine nettsider. Forslaget gjennomfører EUs nye emballasjeforordning i norsk rett. Regelverket skal erstatte dagens bestemmelser om emballasje og emballasjeavfall, og samle kravene i én ny emballasjeforskrift.

– Vi har alle pakket opp små produkter og lurt på hvorfor det måtte være så mye emballasje rundt. Nå skal vi få ned mengden unødvendig emballasje og plast, sier klima- og miljøminister Sigrun Aasland.

Forslaget er foreløpig ikke sendt på høring. Klima- og miljødepartementet skal først vurdere Miljødirektoratets anbefalinger.

Krav om mindre emballasje

De nye reglene skal omfatte hele verdikjeden – fra produksjon og bruk til ombruk og materialgjenvinning. Det foreslås blant annet krav om at emballasjens vekt, volum og antall lag skal reduseres. Emballasje som gir inntrykk av at et produkt har større volum enn det faktisk har, skal heller ikke kunne settes på markedet. EUs regelverk innebærer også forbud mot enkelte typer engangsemballasje, blant annet små porsjonspakninger til kosmetikk, hygieneprodukter og mat. Miljødirektoratet foreslår samtidig et nasjonalt unntak for engangsplast rundt fersk frukt og grønt under 1,5 kilo, dersom det kan dokumenteres at emballasjen er nødvendig.

– Det er viktig å kutte unødvendig emballasje, men samtidig må vi ivareta mattrygghet og hygiene, og unngå matsvinn, sier miljødirektør Hilde Singsaas.

Krav til resirkulert plast

Forslaget inneholder også krav om minimumsinnhold av materialgjenvunnet plast i enkelte typer plastemballasje fra 2030. Det skal i tillegg bli enklere for forbrukerne å sortere emballasjen. Emballasje skal merkes med sorteringssymboler som viser hvordan den skal håndteres etter bruk. Miljødirektoratet viser også til at emballasjen må inneholde færre helse- og miljøskadelige stoffer. Det skal gjøre det mulig å materialgjenvinne mer av emballasjen.

– Det brukes for mye unødvendig emballasje, hvor mye er av plast. Vi foreslår strengere krav til emballasje slik at mer av den kan materialgjenvinnes, sier Singsaas.

Foreslår unntak for drikkevareemballasje

EUs regelverk stiller krav om at emballasje til drikkevarer, som plastflasker og metallbokser, i større grad skal brukes om igjen. Miljødirektoratet anbefaler at Norge får unntak fra dette kravet fram til 2035. Begrunnelsen er at Norge allerede har et pantesystem som gir høy materialgjenvinning av drikkevareemballasje.

– Et slikt unntak vil gjøre det enklere og rimeligere å gjennomføre regelverket for drikkevareprodusenter, butikker og serveringssteder. Det kan også bidra til å unngå økte utslipp av klimagasser fra transport og vask av tomflasker, sier Singsaas.

Plastbæreposer fortsatt over EUs mål

EUs nye emballasjeregelverk har også et mål om at forbruket av lette plastbæreposer skal ned til maksimalt 40 poser per person i året. Dette målet har Norge ikke nådd. Miljødirektoratet foreslår likevel ikke nye virkemidler nå, men anbefaler at effekten av tiltakene Handelens Miljøfond allerede har satt i verk, vurderes først. Forslaget innebærer at dagens bestemmelser i avfallsforskriften om retursystemer for drikkevareemballasje og emballasjeavfall oppheves. Relevante krav skal i stedet samles i den nye emballasjeforskriften.Etter at Klima- og miljødepartementet har vurdert forslaget, skal det sendes på offentlig høring.