Som daglig leder i en bedrift som bygger hele virksomheten på resirkulering og sirkulærøkonomi, kunne Vincent Gartiser valgt å trekke fram plastforurensning, ressursbruk eller gjenvinning som den største utfordringen. I stedet peker han på noe helt annet.
Annonse– Det som bekymrer meg mest er kanskje håpet og innstillingen til den generasjonen som kommer, sier han.
En generasjon som har opplevd mye
Gartiser mener dagens ungdom har vokst opp i en tid preget av usikkerhet. Koronapandemien, krigen i Ukraina og et stadig mer urolig verdensbilde har satt spor.
– De som går på ungdomsskole og videregående i dag har opplevd veldig mye på kort tid.
Han tror det påvirker hvordan unge mennesker ser på framtiden.
– Det er kanskje det som bekymrer meg mest.
AnnonseMer enn teknologi
Gjennom karrieren har Gartiser arbeidet med både plastgjenvinning, produktutvikling og innovasjon. Han har tro på teknologi, men mener den ikke alene kan løse utfordringene samfunnet står overfor.
– Teknologi er viktig, men vi må også tenke på hvordan vi bygger samfunn og hvilke valg vi tar.
Han mener det er lett å bli opptatt av tekniske løsninger uten å diskutere de grunnleggende årsakene til problemene.
Tror på samarbeid
Når han ser framover, tror han samarbeid blir viktigere enn konflikter.
Annonse– Det skjer mye positivt gjennom samarbeid, både i næringslivet og i samfunnet ellers.
Han mener Europa fortsatt kan spille en viktig rolle i utviklingen av nye miljøløsninger og mer sirkulære verdikjeder.
– Det kommer mye bra gjennom samarbeid og felles regelverk.
Hvorfor stopper gode ideer?
Gjennom arbeidet med Plasteriet mener Gartiser at utfordringene ofte handler om noe helt annet enn teknologi eller økonomi. Han peker på tre forhold som etter hans erfaring ofte gjør at gode prosjekter aldri blir realisert.
Annonse
– Redsel for det ukjente, bedagelighet og kortsiktighet.
Han mener mange vegrer seg for å prøve nye løsninger dersom gevinsten ikke er umiddelbar.
– Hvis ikke inntjeningen er stor nok med én gang, blir det ofte ikke noe av.
Har tro på de unge
Samtidig mener han unge mennesker ofte er mindre preget av disse mekanismene.
– De trenger steder og relativt frie rammer for å utfordre det etablerte.
For Gartiser handler framtidstro om mer enn optimisme. Det handler om å oppleve at man faktisk kan påvirke samfunnet man lever i.
Annonse– Uten tro på at du kan utforme og påvirke verden og samfunnet du lever i, blir det dessverre lite rom for framtidstro.
Han mener derfor at politikere og samfunnet rundt har et ansvar for å legge til rette for nye ideer.
– Ballen går dermed tilbake til lokale og nasjonale politikere.
BREAKING