Fire flytekrager med resirkulert plast er tatt i bruk

Etter tre år nærmer forsknings- og innovasjonsprosjektet SirkAQ seg avslutningen. Et av hovedmålene har vært å finne ut om plast fra utrangert oppdrettsutstyr kan brukes på nytt i produkter som stiller strenge krav til styrke, levetid og sikkerhet. Flytekragen er den flytende, bærende delen av merden.

– SirkAQ har dokumentert at resirkulert plast fra utrangerte oppdrettsprodukter kan brukes i bærende havbrukskonstruksjoner når råstoffet er sporbart, kvalitetssikret og testet, sier Hanne Digre, prosjektleder for SirkAQ og bærekraftsdirektør i ScaleAQ.

To ulike blandingsforhold

De første konstruksjonene er ikke lenger bare forsøksprodukter.

– Fire enheter er levert og tatt i bruk, og det har stått fisk i dem også. De har to ulike blandingsforhold, med 45 og 90 prosent resirkulat i den bærende konstruksjonen, sier Ståle Sæther, driftsdirektør i ScaleAQ.

Les også Resirkulert plast på vei inn i kjernen av havbruksanlegg

To av flytekragene ble produsert med 45 prosent resirkulert plast og to med 90 prosent. Alle fire ble levert til Sinkaberg. SirkAQ har tidligere opplyst at den første merden ble satt ut på lokaliteten Skrubbholmen i Trøndelag. Plasten i denne merden kom fra en tidligere Sinkaberg-merd, og konstruksjonen inneholdt 31,5 tonn resirkulert plast. ScaleAQ brukte 93 tonn med resirkulert materialet i bærende konstruksjoner i 2025.

Fra gamle rør til nye

Verdikjeden starter når flytekrager som har stått i sjøen i en årrekke, tas tilbake. Utstyret tas på land ved en av ScaleAQs monteringsbaser. Plasten sorteres og kvernes i en egen linje før materialet sendes til rørprodusenten Hallingplast på Ål. Hallingplast regranulerer det kvernede materialet og bruker det som råstoff i nye rør. Disse går tilbake til ScaleAQ og blir bygget inn i nye konstruksjoner for havbruksnæringen.

Les også Hallingplast og Scale AQ med nye fabrikker for sirkulær havbruksplast

– Vi har utviklet en lukket verdikjede som nå er industrialisert gjennom investeringer hos både ScaleAQ og Hallingplast, sier Digre.

Fra HDPE-not til fuglenett

Prosjektet har også arbeidet med mekanisk gjenvinning av nøter i HDPE. Ifølge Sæther viser arbeidet at materialet kan gjenvinnes og brukes i nye produkter når kvaliteten og sporbarheten blir ivaretatt. Resirkulert materiale fra not er blant annet brukt i fuglenett.

– Den største utfordringen som gjenstår, er effektiv demontering og sortering av nøtene. Det er fortsatt svært arbeidskrevende, sier Sæther.

Må tåle kontinuerlig bevegelse

Kravene til materialet er høye. En flytekrage er i kontinuerlig bevegelse og skal tåle bølger og skiftende vær gjennom mange år. Derfor har prosjektet undersøkt blant annet materialegenskaper, styrke, stivhet, utmatting, levetid og kjemisk sammensetning.

Les også SinkabergHansen samarbeider med ScaleAQ om å gjenbruke gamle flytekrager som bunnringer

– På et havbruksanlegg står enheten kontinuerlig i bevegelse, 24 timer i døgnet og i høye bølger. Det gir et annet testregime enn for eksempel for et gassrør, sier Sæther.

Prosjektet har derfor arbeidet med separering, vasking, tilsetting av stabilisatorer og dokumentasjon av materialkvaliteten.

– Det er viktig å hindre forurensning. Får du inn andre materialtyper, kan det ødelegge materialet. Derfor er både styrke, utmattingsegenskaper og levetid undersøkt gjennom laboratorieforsøk, modellforsøk og fullskalapiloter, sier Digre.

Les også Grønt omstillingsprosjekt mottar 70 millioner

Oppgir store utslippskutt

SirkAQ har beregnet klimaeffekten for en flytekrage av typen FR500 med en diameter på 157 meter. Ved 45 prosent resirkulert plast oppgis utslippsreduksjonen til 17,7 tonn CO₂-ekvivalenter per flytekrage, eller 33 prosent. Med 90 prosent resirkulert plast oppgis reduksjonen til 43,8 tonn, tilsvarende 82 prosent. Flere flytekrager er ifølge ScaleAQ under produksjon eller på vei til å bli levert. Dermed går arbeidet videre fra fullskalaforsøk til ordinær produksjon.