Før medaljer, spesialoppdrag og prosjektarbeid var Plasteriet først og fremst en idé om knapper.
– Vi tenkte at strikkere og folk som lager klær i Norge kunne være interessert i lokalt produserte knapper laget av norsk plastavfall, forteller daglig leder Vincent Gartiser.
AnnonsePå den tiden jobbet han med virksomheten Utoplast og lette etter måter å gi resirkulert plast nytt liv gjennom produkter som kunne produseres i Norge.
Fant hverandre
Gjennom arbeidet kom han i kontakt med andre som hadde kompetanse på områder han selv manglet.
– Vi tenkte at det måtte være mulig å få en liten bedrift til å gå rundt hvis vi kombinerte styrkene våre.
Gartiser hadde bakgrunn innen plast, produksjon og teknisk utvikling. Medgründer Hanne Næss bidro med kompetanse innen kommunikasjon, markedsføring og håndarbeidsmiljøer.
Annonse– Vi utfylte hverandre godt.
Det ble starten på Plasteriet, som ble formelt etablert 22. februar 2022 – bare dager før Russlands invasjon av Ukraina.
Satset på strikkemarkedet
Målgruppen var tydelig. Gründerne så for seg at norske strikkere, syentusiaster og håndarbeidsmiljøer kunne være interessert i knapper laget av norsk plastavfall.
– Det var egentlig der det startet.
Satsingen fikk oppmerksomhet, men det viste seg raskt at markedet var mer krevende enn de hadde sett for seg.
Møtte veggen
Problemet var ikke nødvendigvis interessen for produktene. Problemet var forventningene til utvalget – og omfanget av salgsarbeidet som fulgte med.
Annonse– Knappene møtte vi også selv i veggen med når det gjaldt omfanget av salgsarbeidet og alt det medførte, sier Gartiser.
Han forteller at butikkene ønsket et langt større utvalg enn en liten produsent kunne tilby.
– Det finnes hundrevis av små butikker i Norge som driver med strikking og søm. De vil ha forskjellige størrelser og forskjellige farger.
På det meste utviklet Plasteriet rundt 40 ulike farger og fire knappestørrelser – 11, 15, 20 og 28 millimeter. Likevel var det vanskelig å dekke bredden markedet etterspurte.
– Det klarte vi ikke å tilfredsstille.
AnnonseMåtte tenke nytt
Etter hvert ble det klart at selskapet måtte lete etter andre markeder. Plasteriet begynte å utvikle flere typer produkter og utforske nye kundegrupper.
– Vi har gjort mye forskjellig underveis.
Selskapet gikk gradvis videre til andre satsinger, blant annet medaljer og spesialprodukter laget av resirkulert plast. Når Gartiser ser tilbake på oppstarten, mener han likevel at knappene var avgjørende.
– Hadde vi ikke startet med knappene, hadde det heller ikke blitt noe Plasteriet.
Lærte av den første satsingen
Selv om knappene ikke ble den kommersielle suksessen gründerne håpet på, ga prosjektet viktige erfaringer. Det lærte dem mye om markedet, om kundebehov og om utfordringene ved å produsere små serier i mange varianter. Erfaringer de fortsatt tar med seg inn i utviklingen av nye produkter.
Annonse
– Vi lærte mye av den perioden. Det var der hele reisen startet.
BREAKING