Innfører plastmåling per kvadratmeter i bygg

En egen plastkalkulator og en tilhørende plastindeks skal hjelpe prosjekter med å dokumentere og redusere plastmengden – både i selve bygget og i gjennomføringsfasen.

Ifølge Futurebuilt har plast lenge vært et prioritert område, men nå skjerpes innsatsen betydelig, skriver Arkitektur.

Tydeligere krav

De reviderte kriteriene innebærer tydeligere krav til reduksjon, mer systematisk måling og økt vekt på sirkularitet.

– Mange i bransjen ønsker å redusere plastbruken, men mangler gode verktøy for å måle og sammenligne. Det har også vært et kunnskapsgap knyttet til hvor mye plast som faktisk bygges inn i prosjektene, sier Erlend Seilskjær, arkitekt og faglig leder i Futurebuilt.

Ny måleenhet: kilo plast per kvadratmeter

En sentral endring i kriteriene er innføringen av en konkret måleindikator: kilo plast per kvadratmeter bygg.

Denne nøkkeltallsindikatoren skal gjøre det enklere å sammenligne prosjekter og synliggjøre effekten av materialvalg i tidlig fase. Futurebuilt peker blant annet på at valg som kjellerløsninger og flate tak kan gi betydelig økning i plastforbruket – uten at dette alltid er en bevisst vurdering.

Kalkulatoren skal ikke bare kartlegge mengden plast i ferdig bygg, men også inkludere plastbruk i byggeprosessen. I tillegg vurderes tiltak som reduserer miljøbelastningen, for eksempel materialoptimalisering og alternative løsninger.

Krav til biobasert, resirkulert og sirkulær plast

De oppdaterte kriteriene viderefører og presiserer kravene til materialkvalitet. En betydelig andel av den funksjonelle plasten skal enten være biobasert eller produsert av resirkulert råvare.

Les også 2.5 millioner til mindre plast

Samtidig opprettholdes kravet om sirkulær materialbruk. Det innebærer at plastkomponenter i størst mulig grad skal kunne demonteres og tas ut for ombruk eller materialgjenvinning ved endt levetid.

Plastkalkulatoren og plastindeksen presenteres under et bransjearrangement i Oslo 18. mars.

Med de nye kriteriene beveger plast seg fra å være et generelt miljøtema til å bli en konkret og målbar parameter i byggeprosjekter. For leverandører og produsenter betyr det økt dokumentasjonsbehov – men også nye muligheter for materialer med lavere klimaavtrykk og høyere grad av sirkularitet, skriver Arkitektur videre.

Design som plastdriver

Plastmengden i et bygg avgjøres i stor grad av tidlige arkitektoniske valg. Konstruksjoner som kjellere og flate tak krever omfattende tetting og isolasjon, og med dagens løsninger betyr det ofte høyt innslag av plastbaserte produkter. Ifølge Futurebuilt er mange prosjekterende lite bevisste på hvor kraftig bygningsform og byggesystem påvirker materialforbruket.

Utfordringen ligger ikke nødvendigvis i formen, men i løsningene. Bransjen mangler flere dokumenterte og preaksepterte alternativer med redusert plastinnhold.

Storforbruker – med begrenset oversikt

Byggenæringen er blant Norges største plastbrukere, med anslag på over 20 kilo plast per kvadratmeter i nye bygg. Samtidig er kunnskapen om de faktiske volumene mangelfull. Bedre kartlegging skal avdekke hvor reduksjonspotensialet er størst.

Det advares likevel mot ukritiske materialbytter. Å erstatte plast med mer klimagassintensive materialer kan gi dårligere totalregnskap. Plastkutt må vurderes opp mot både klima og miljø.

Les også Vil ha fossilfrie løsninger for plast i bygg

Skjult i konstruksjon og produkter

De største plastmengdene finnes ofte i konstruksjonen – i membraner, rør og isolasjon – men plast inngår også i maling, sparkel, gulv og tepper. Selv naturbaserte produkter kan inneholde plast som bindemiddel eller bakside.

Samtidig finnes det enkle tiltak. Emballasje på byggeplass er ett område. Erfaring viser også at produktvalg kan gi merkbare kutt – i ett prosjekt ble plastbruken redusert betydelig kun ved å bytte malingstype.

Livsløp og helse

Plast har gode tekniske egenskaper og kan fungere som karbonlager i byggets levetid. Problemet oppstår ved avhending. Mye ender som avfall eller til forbrenning, og materialet er krevende å gjenvinne – særlig når det inngår i kompositter eller er støpt inn i andre materialer.

I tillegg kommer helse- og miljøaspekter knyttet til tilsetningsstoffer og mikroplast, der kunnskapen fortsatt er under utvikling.

Futurebuilt mener plast nå må inngå i bransjens helhetlige miljøforståelse. For arkitekter og rådgivere kan systematisk måling og bevisste materialvalg bli et nytt og viktig fagfelt i årene som kommer, skriver Arkitektur avslutningsvis.