Akerøya-stranda i Ytre Hvaler nasjonalpark er en versting i Europa
PLASTSTRANDA I YTRE HVALER: På Akerøya-stranda i Ytre Hvaler nasjonalpark er det faktisk funnet mer plastsøppel enn på de fleste strender ellers i Europa.
Anne Lise Bekken er naturveileder i Oslofjordens Friluftsråd. Hun forteller til Plastforum at Akerøya-stranda etter å ha blitt ryddet for søppel i Ospar-programmet i 12 år, nå også sjekkes for mikroplast. Dette er en del av Norges overvåkingsprogram for mikroplast.
Hvorfor er det mest søppel akkurat i dette området?
– Dette skyldes trolig utformingen av stranden som er vendt vest-sørvest og eksponert ut mot åpent hav, sier Bekken.
Osparstranden på Akerøya. Foto: Haakon B. Haaverstad, Statens naturoppsyn.
Videre forteller Bekken at hvordan den ligger an i forhold til kyststrømmen, med påvirkning både fra Nordsjøen og Kattegat/Østersjøen, spiller inn. Stranda ligger i utløpet av Oslofjorden og Glomma renner ut i nærheten.
– Søppelet stammer fra husholdning, fiskeri, skipsfart, lystbåttrafikk, marinaer, jakt, byggebransjen, renseanlegg og offshore-virksomhet. Vi finner også en god del gjenstander fra andre land i Europa, som matemballasje, melkekartonger og fiskekasser, sier Bekken.
Mye av søpla stammer fra Sverige og Danmark, men også fra land som Tyskland, Belgia og Storbritannia.
I rapporten fra Havforskningsinstituttet 2018: «Marin plast i Skagerrak – Kartlegging og spredningsmodellering» er det laget akkumuleringskart for strandet plast for den norske Skagerrak-kysten, både for å relatere strandinger til mulige kilder samt angi de mest sannsynlige akkumulasjonsområdene.
Kartene viser at Østfold (og Bohuslänkysten) er området i Skagerak som er mest utsatt for akkumulering av avfall som kommer langveis fra (gjennom Nordsjøen eller Østersjøen).
Naturkrefter avgjør mengde plast på stranda
Hvor mye plast finner dere nå i forhold til i 2012 da dere begynte undersøkelsene i området?
– Stranden på Akerøya har siden starten i 2012 blitt ryddet en gang i året, hovedsakelig i mars-april. Fra 2023 har vi gått over til to ganger i året, vår og høst, men høstdataene er foreløpig ikke registrert i Ospardatabasen, sier Bekken.
Hun forteller at hvor mye de finner hvert år, avhenger mye av:
- Dominerende vindretning gjennom året, mye nordavind gir mindre søppel på stranda enn vind fra sør/sør-vest.
- Om det har vært perioder med ekstrem stormflo/springflo/mye vind (da ender mye opp i vegetasjonen bak det definerte 100 m området)
- Om det har blitt skyllet i land mye tang på strandenga, tangbeltet fungerer som en fangarm for søppelet.
– Antall gjenstander plukket og registrert på stranden per år, har variert mellom 4.000 til så mye som 37.000 på det meste, sier Bekken.
Det som driver i land, er stort sett plast
Hun forteller at antallet våren 2023 var 5.972 gjenstander. De siste fire årene har det vært under 10.000 gjenstander per år. Andelen plastgjenstander har variert mellom 91 prosent – 98 prosent, med et gjennomsnitt på 95 prosent for de tolv årene registreringen har pågått.
– Toppgjenstandene er hvert år biter av tau, snører & liner, mye avkapp fra garn og dollyropefragmenter, sier Bekken.
Sistnevnte er en «matte» av plasttråder som beskytter trålen når den kommer borti bunnen. De finner også mye udefinerbare plastbiter, både i størrelse 0 – 2,5 cm og 2,5 – 50 cm.
Eksempel på sortering: parafinbiter, biter av teiner, haglepatroner, korker og lokk, ballonger. Foto: Oslofjordens Friluftsråd.
– Det er mye korker og lokk, emballasje fra godteri, snacks med mer. Haglepatroner og q-tips har også ligget høyt opp på lista, sier Bekken.
Les mer om plasttyper og hvor det kommer fra i artikkel fra Havforskningsinstituttet.
Enda mer søppel før 2020
– Osparstranden på Akerøya har hatt mindre søppel de siste fire årene enn før 2020, men det er vanskelig å si om dette er tilfeldig eller en trend. Vær og vind gjennom vinteren har mye å si for hva som ender opp på stranda, sier Bekken.
Småplast: Her ses bla en del biofilmbærere fra renseanlegg. Foto: Oslofjordens Friluftsråd.
Bekken forteller at det er samme type gjenstander som topper søppelstatistikken, men at de ser endringer i noen Osparkategorier. Q-tips utgjorde 4 prosent av søppelet i 2012 mot 0,3 prosent våren 2023.
– Her ser vi kanskje effekten av at Q-tips i plast ikke selges lengre, og kanskje folk har blitt flinkere til ikke å benytte doen som søppelkasse, sier Bekken.
Videre sier hun at ballonger utgjorde 2,5 prosent av søppelet i 2012 mot 0,7 prosent i 2023. Mange kommuner har innført ballongforbud på 17. mai, og kanskje er det mindre ballongbruk på store arrangement og fra «partybåter»?
– Vi ser en nedadgående trend også for plastbestikk og sugerør samt korker og lokk, men ikke i samme grad som for ballonger og Q-tips. Dette blir spennende å følge videre, og nettopp det å følge en strand og se hvordan antall og typer gjenstander varierer over tid er noe av det mest nyttige med OSPAR-registreringen, sier Bekken.
Det er stor forskjell på mengde (i antall) søppel som er registrert på de enkelte OSPAR-strendene i Norge. Akerøya har hatt mest søppel (i antall gjenstander) i alle år registreringene har pågått, med unntak av i 2021 og 2022 der Rekvika i Tromsø toppet statistikken.
Bekken mener det ikke nødvendigvis er et mål å vurdere mengden søppel fra hver strand opp mot de andre, men variasjonen på samme strand over tid og variasjon i sammensetning av søppel mellom de enkelte strendene kan gi verdifull informasjon.
Det er tydelig tendens til at det i sør registreres mer husholdningsrelatert avfall mens det jo lengre man kommer mot nord dreier mer og mer over til fiskerirelaterte avfall (dermed også mer volum). Uavhengig av antatt kilde til søppel, består majoriteten av strandsøppel som kommer inn på OSPAR-strendene av plast.
- OSPAR står for “Oslo-Paris konvensjonen for bevaring av det marine miljøet i det nordøstlige Atlanterhavet”
- Overvåkning av marin forsøpling er et av hovedtemaene som man jobber med innen OSPAR.
- I Norge er det etablert et nettverk av 7 referansestrender som ryddes og overvåkes etter OSPARS metodikk. Av disse ligger to på Svalbard; Brucebukta og Luftskipodden, og 5 på fastlandet (Kviljo i Agder, Rekvika i Tromsø, Været i Trøndelag, Åpenvikbukta i Finnmark og Akerøya i Ytre Hvaler nasjonalpark, Viken.
- Norge rapporterte til OSPAR for første gang i 2011
- Strandstrekningen som telles er 100m, og her telles alt avfall som har drevet i land. Alt avfall blir fjernet og strekningene blir “nullstilt” for hver telling.
- Avfallet registrerer i 112 kategorier, og disse er under hovedkategoriene plast, gummi, trevirke, metall, medisinsk avfall, glass og sanitæravfall.
- Arbeidet med å overvåke referansestranden på Akerøya startet i 2012, og er et samarbeid mellom Oslofjordens Friluftsråd, Ytre Hvaler nasjonalpark, SNO og Skjærgårdstjenesten. Oslofjordens Friluftsråd leder arbeidet og rapporterer til Marfo – Senter mot marin forsøpling. Marfo har ansvaret for å koordinere arbeidet med rydding, registrering av ryddeinformasjon i Norge, og rapportering inn til OSPAR-databasen.
- Klima- og miljødepartementet (KLD) er forvaltningsmyndighet for OSPAR i Norge, og har ansvaret for oppfølging av Osparkonvensjonen. Miljødirektoratet har ansvar for å følge opp det andre arbeidet med marin forsøpling i OSPAR.
-
Overvåkingen av mikroplast på Akerøya utføres av Norsk institutt for vannforskning (NIVA).
Kilde: Intervju med Plastforum.