I 1950 produserte verden mer enn 2 millioner tonn plast per år. I 2015 økte denne årlige produksjonen til 419 millioner tonn. Verden genererer nå i gjennomsnitt over 430 millioner tonn plastavfall hvert år. Illustrasjonsfoto: Pressebilde.

University of Birmingham og WWF slapp mandag rapporten «Plastic, Health and One Planet». Den sammenfatter mer enn 190 vitenskapelige studier som knytter mikro- og nanoplast (MnP) og kjemiske tilsetninger i plast til potensielle helseplager. 

Verdensledende forskere og veldedige organisasjoner oppfordrer land som deltar i globale forhandlinger om plastforurensningstraktater (INC-5.2) til å bli enige om juridisk bindende forpliktelser, ettersom en ny rapport som syntetiserer den nåværende kunnskapstilstanden fremhever den økende risikoen for menneskers, dyreliv og miljøhelse.

WWFs nye rapport utført i samarbeid med University of Birmingham, med tittelen: Plastics, Health, and One Planet, syntetiserer nesten 200 deler av den nyeste og mest bemerkelsesverdige fagfellevurderte forskningen om de potensielle risikoene som plastforurensning - spesielt mikro- og nanoplast (MnP) og tilhørende høyrisikokjemikalier - utgjør for menneskers og miljøets helse.

Den nye rapporten publiseres i forkant av at regjeringer fra hele verden møtes i Genève for de siste globale forhandlingene om plastforurensningstraktaten (INC-5.2). Professor Stefan Krause og teamet fra Birmingham Plastics Network som produserte rapporten med WWF viser at MnP, så vel som plasttilsetningsstoffer, er assosiert med en rekke biologiske effekter. Disse inkluderer hormonforstyrrelser og hormonrelaterte kreftformer - som bryst- og testikkelkreft, reproduksjons- og fertilitetssvikt og kroniske luftveissykdommer.

Føre-var-prinsippet har ledet flere internasjonale avtaler med stor suksess, spesielt Montreal-protokollen fra 1987, da land handlet besluttsomt mot ozonnedbrytende stoffer før vitenskapen var fullstendig avgjort, og forhindret millioner av tilfeller av hudkreft og lettet gjenopprettingen av ozonlaget. Professor Stefan Krause - Universitetet i Birmingham

Mens forskningen fortsetter å utvikle seg, argumenterer rapporten for at dagens bevis i tilstrekkelig grad rettferdiggjør hvorfor føre-var-prinsippet - å handle der troverdige risikoer er identifisert, selv i fravær av absolutt vitenskapelig sikkerhet - må påberopes for å minimere fremtidig skade.

Professor Stefan Krause, fra University of Birmingham, sier: – Føre-var-prinsippet har ledet flere internasjonale avtaler med stor suksess, spesielt Montreal-protokollen fra 1987, da land handlet besluttsomt mot ozonnedbrytende stoffer før vitenskapen var fullstendig avgjort, og forhindret millioner av tilfeller av hudkreft og lettet gjenopprettingen av ozonlaget.

– Med utgangspunkt i denne presedensen oppfordrer vi regjeringer og forhandlere til å levere en vitenskapsbasert, juridisk bindende traktat som ikke bare takler plastforurensning ved røttene ved å inkludere globale forbud og utfasing av de mest skadelige produktene og kjemikaliene, men som også gjør beskyttelse av menneskers, dyreliv og miljøhelse til en kjernefunksjon."

Regjeringsmøtet 4. august kommer etter at tidligere forsøk på å fullføre en global plastforurensningsavtale ikke har blitt avsluttet ved konsensus, mens 30.000 tonn plast hver dag finner veien til verdenshavene.

WWF, støttet av bevisene fra University of Birminghams Plastic Network, ber om at forhandlingene i Genève avsluttes med en traktat bygget på spesifikke bindende regler støttet av de fleste land for å effektivt kunne takle global plastforurensning. Dette må omfatte:

• globale forbud mot de mest skadelige plastproduktene og kjemikaliene;
• globale produktdesignkrav for å muliggjøre en giftfri sirkulær økonomi;
• økonomisk og teknisk støtte til utviklingsland for å sikre effektiv implementering og;
• mekanismer for å styrke og tilpasse traktaten over tid.

Zaynab Sadan, Global Plastics Policy Lead, WWF sier:

– I en verden med skiftende politikk er disse forhandlingene på en knivsegg. Det ambisiøse flertallet må nå smi sin egen vei til en meningsfull traktat gjennom å stemme eller danne en flertallskoalisjon. Ved å avvise hindring i ond tro og utnytte deres styrke i antall, kan det ambisiøse flertallet bygge en traktat som bidrar til å beskytte mennesker nå og i generasjoner fremover. De har støtten og de har verktøyene. Nå må de levere.