23948sdkhjf

Kysten er full av mikroplast

En ny undersøkelse viser alarmerende funn av mikroplast i smådyr langs norskekysten og i havet utenfor. Også havbunnen har et høyt innhold av mikroplast. Et funn i Oslofjorden viser inntil 10 ganger mer mikroplast enn ute i havet.

Undersøkelsen er den første av sitt slag i Norge.

DNV og NGI (Norsk Geoteknisk Institutt) har, med støtte fra Handelens Miljøfond, gjennomført en undersøkelse av mikroplast langs norskekysten og i havet utenfor. Undersøkelsen har avdekket forekomster av mikroplast i alle undersøkte marine sedimenter  og prøver fra smådyr, nærmere bestemt en flerbørstemark, både i havet og i fjordene.

Både hav og fjorder

Med undersøkelsen ønsket man å sammenligne nivåer for mikroplast i fjordene med nivåene i havet. For både hav og fjord er det tatt prøver av den samme arten; en bunnlevende flerbørstemark. Det er også tatt prøver av sedimenter på havbunnen. DNV har samlet inn prøver langs store deler av norskekysten, mens NGI har analysert mikroplasten og sammenlignet nivåene. Resultatene viser betydelig høyere konsentrasjoner i kystnære områder sammenlignet med havet.

- Det er første gang man sammenligner plastinnhold i prøver fra fjorder og havområder på akkurat denne måten, sier Øyvind Fjukmoen, marinbiolog og prosjektleder i DNV.

- Vi har sett på konsentrasjonene til særlig én dyreart; en skjør, liten rørbyggende flerbørstemark med en lengde på noen få millimeter. Denne lille marken er mat for fisk, som senere spises av mennesker. Vi fant mikroplast i all mark som ble undersøkt. Dette betyr at det er en risiko for at mikroplasten kan etablere seg i næringskjeden som også vi mennesker er en del av. Her trengs det imidlertid mer forskning for å undersøke om mikroplasten overføres til de delene av fisken som vi spiser, legger Fjukmoen til.

Oslofjorden er verst

Sammenlignet med flerbørstemarker fra Ålfjord, Nordgulen og Lindesnes var det mest mikroplast i mark fra Oslofjorden. Her ble det registrert inntil 14 000 mikroplastpartikler per kilo tørt materiale, og hele 30 mikroplastpartikler i hver enkelt flerbørstemark. Disse verdiene er 5–10 ganger høyere enn hva forskerne fant lengre ut i havet.

- Det er viktig å understreke at rapporten baserer seg på innledende undersøkelser fra hav og fjorder, og at prøven fra Oslofjorden er tatt i et urbant område med høy menneskelig aktivitet. At vi får høyere konsentrasjoner av mikroplast i sedimenter langs kysten skyldes nettopp at disse områdene har vesentlig flere og ulike kilder for utslipp av mikroplast til miljøet. Alt fra bruk av og slitasje på plastbåter, tau og utslipp fra kloakkrenseanlegg gir økende mikroplastkonsentrasjoner i norske fjorder. Plasttypene det forekommer mest av i både sedimenter og flerbørstemarker, er polyetylen, polypropylen, nylon og klorert polyetylen – dette er de vanligste plasttypene vi bruker i dag iblant annet plastflasker og klær, sier Dr. Mari Engvig Løseth, forsker og miljørådgiver i NGI.

På norske strender er det meste av plasten emballasje og forbrukerartikler, som plastposer og drikkeflasker, samt materialer fra havbruksnæringen, som garn og tau. I Norge kaster hver enkelt av oss i snitt over 100 kilo plast i året.

Global bekymring

På verdensbasis produseres det nesten 370 millioner tonn plast i året. Til tross for at plastproduksjonen gikk ned under koronapandemien, viser prognosene en stadig vekst i produksjonen fremover.

Selv om retningslinjene for avfallshåndtering sier at plast helst skal resirkuleres eller brennes, havner fortsatt en fjerdedel av plastavfallet i Europa på søppelfyllinger. Mikroplast i havet stammer særlig fra maritim virksomhet, som akvakultur, shipping, kloakkrenseanlegg og diverse utslipp langs kysten. Hvor mye plast som havner i næringskjeden i form av mikroplast, er et viktig men relativt uutforsket tema.

Det er økende bekymring for at mikroplasten kan påvirke helsen vår gjennom næringskjeden, noe som underbygges av at man i år har oppdaget mikroplast i blod og lungevev hos mennesker. Dette har bidratt til et stadig sterkere ønske om å identifisere og begrense kildene til marin forurensing.

- DNV har som mål å beskytte liv, verdier og miljøet, og vi er stolte av å bistå i prosjekter som dette, sier Prajeev Rasiah, konserndirektør og regiondirektør for DNV Energy Systems i Nord-Europa.

- Vi vet fortsatt lite om de miljø- og helsemessige konsekvensene knyttet til mikroplast. Ettersom vi forventer at forekomsten kommer til å øke ytterligere, er det nødvendig å overvåke nivåene. Vi vil vurdere å videreføre dette arbeidet for å kunne sikre et godt datagrunnlag for tiden fremover, avslutter Rasiah.

Kilde: DNV

Kommenter artikkelen
Tips redaksjonen
Anbefalte artikler

Se seneste nyhetsbrev ???id_11737???

Send til en kollega

0.141