SKYHØYE KOSTNADER: Kostnadene knyttet til produksjon, bruk og kast av plast er mye høyere for samfunnet vårt enn man tidligere har vært klar over, går det fram av en ny rapport. FOTO: ESTEBAN VEGA LA-ROTTA

Rapporten, som er produsert av Dalberg for WWF International, viser at de totale kostnadene av plast er skyhøye, og bærer med seg enorme konsekvenser – ikke bare for naturen vår, men også for folkehelsa og verdensøkonomien.

I rapporten kommer det frem at plasten som ble produsert i 2019 alene har en anslått kostnad på 3,7 tusen milliarder dollar når man regner med kostnadene for hele verdikjeden. Dette er kostnader tilknyttet klimagassutslipp, avfallshåndtering, utslipp til naturen og helseproblemer som følge av plastforurensing. – Denne rapporten burde sette skapet på plass. Plast kan virke som en rimelig innsatsfaktor, men denne rapporten viser det motsatte: Det er i dag kjempebillig for produsenter å lage ny plast av fossile råmaterialer, men det produsentene sparer inn betaler vi som konsumenter og samfunn en skyhøy pris for i form av klimagassutslipp, helserisiko og avfall på avveie. Våre estimater tilsier at prisen på plast er ti ganger høyere enn dagens innkjøpspris. Dette må justeres med en avgift, sier generalsekretær i WWF Verdens naturfond, Karoline Andaur.

Kostnadene kan dobles innen 2040

Rapporten advarer verdenssamfunnet om at dersom vi ikke tar innover oss de faktiske kostnadene knyttet til plast, og implementer effektive virkemidler og tiltak rettet mot dette, kommer vi ikke til å løse plastproblemet. Prognosen er at plastproduksjonen dobles innen 2040. Skjer dette, kan kostnadene av ny plast i 2040 være så mye som 7,1 tusen milliarder dollar.

Fortsetter vi som i dag vil vi også se en skremmende utvikling for havet vårt. I dag havner over åtte millioner tonn plast i havet hvert eneste år. Ifølge rapporten er det estimert at dette kommer til å tredobles til 29 millioner tonn årlig innen 2040 – med mindre vi gjør noe med problemet umiddelbart.

Større utslipp enn luftfart og skipsfart

Plast generer også store mengder klimagassutslipp forbindelse med både produksjon, distribusjon og avfallshåndtering. I rapporten kommer det frem at gjennom hele livssyklusen er plast ansvarlig for 1,8 milliarder tonn klimagassutslipp i året, noe som er mer enn de årlige utslippene fra luftfart og skipsfart til sammen. Ifølge FNs klimapanel sine utregninger for hva CO2-utslipp må koste hvis vi skal nå klimamålene våre, vil klimagassutslippene fra plastens verdikjede i 2019 ha en prislapp på 171 milliarder dollar.

– Verden står overfor en klima- og naturkrise. Plastens verdikjede henger sammen med begge kriser. Vi snakker ikke alltid om klimasiden av plastproblemet, men det er av stor betydning og utgjør mer enn de årlige utslippene luftfart og skipsfart til sammen. Plastens verdikjede kan alene bidra til å akselerere klimaendringene. Dette faktumet må norske politikere ta høyde for i sin plastpolitikk, sier Karoline Andaur, generalsekretær WWF Verdens naturfond.

Globale problemer krever globale løsninger

Plastkrisen er verdensomspennende, og ingen land kan få bukt med problemet alene. For å skape systematiske endringer på globalt nivå er det nødvendig med internasjonalt samarbeid. – Plastforsøpling og forurensning kjenner ingen landegrenser. Det er et internasjonalt problem som krever internasjonalt samarbeid og felles innsats. WWF har i lang tid jobbet hardt for en global plastavtale som forplikter landene til å stanse utslippene sine. For at en slik avtale skal være effektiv må den være både rettslig bindende og ambisiøs nok. Norge har en viktig rolle i arbeidet, og WWF forventer at Norge også tar en tydelig rolle i kommende forhandlinger, sier Karoline Andaur.

Kilde: Pressemelding fra WWF