23948sdkhjf

Kommentar: Glemte regjeringen plast i klimaplanen?

Avfall som ikke går inn i et verdifullt kretsløp og får nytt liv er en av vår tids store klimautfordringer. Likevel har regjeringen lagt frem en klimaplan helt uten tiltak for å bedre disse kretsløpene.

Av Jaana Røine, Administrerende direktør Grønt Punkt Norge og Plastretur

2.februar starter behandlingen av regjeringens klimaplan for 2021-30. Forhåpentlig gjør ikke Stortinget da den samme forglemmelsen. For selv om kraftig økning av CO2 avgiften fra forbrenningsanlegg kan motivere til høyere grad av materialgjenvinning, glimrer insentiver og konkrete tiltak for å flytte brukt emballasje fra restavfallet til verdifulle sirkulære kretsløp med sitt fravær.

Noe av det viktigste våre folkevalgte må ta tak i er å sikre at det innføres konkrete virkemidler for omlegging til en sirkulær økonomi. Dette bør være virkemidler som stimulerer til økt gjenvinning og bruk av resirkulerte materialer, og da særlig plast. I EU er det fastsatt nye, ambisiøse gjenvinningsmål hvor minimum 50% av all plastemballasje skal materialgjenvinnes innen 2025, altså på fire korte år. For å nå dette trenger vi raskt en ny, offensiv politikk.

Vi i Grønt Punkt Norge er ambisiøse. Vi vil bidra til at Norge går foran mot morgendagens bærekraftige samfunn. Da må det offentlige tilrettelegge bedre for norske sorterings- og gjenvinningsanlegg av plast. Nedstenging av uønskede internasjonale avsetningsruter og de utfordringene korona-pandemien har gitt europeisk avfallsbransje viser hvor sårbare vi er. Vi trenger et transparent og stabilt retursystem som har tillit, gir nye norske arbeidsplasser og lokal innovasjon.

Miljødirektoratet har nylig foreslått endringer i regelverket for når avfall ikke lenger defineres som avfall. Det kan åpne for mer gjenbruk og resirkulering, og er gledelige nyheter i gjenvinningsbransjen. Men det trengs også tiltak for å etablere et marked for gjenvunnede materialer. Det må innføres økonomiske insentiver som gjør disse mer attraktive. Et åpenbart tiltak er å stille krav til andel gjenvunnet materiale i offentlige innkjøp.

Bransjen selv har satt ambisiøse mål for å nå målene i avfallspolitikken. Store, norske bedrifter deltar i Grønt Punkt Norges Plastløftet der de forplikter seg til å kutte unødig plast, designe mer gjenvinnbar emballasje og bruke mer gjenvunnet materiale. Tiden er overmoden for å opprette et offentlig emballasjeregister som ikke minst får full oversikt over all emballasje som går ut på det norske markedet, men også sørger for at kravene til produsentansvar gjelder all emballasje, også det som kommer via nett- og grensehandel.

Grønt Punkt Norge har lenge jobbet sammen med våre 7000 medlemsbedrifter og flere store samarbeidsaktører for innføring av en ny politikk for å sikre at mer brukt emballasje går inn i sirkulære verdikjeder. Vi er skuffet og overrasket over at regjeringen har lagt frem en klimaplan uten tiltak som sikrer dette. Nå må Stortinget vise evne og vilje til å rette opp forglemmelsen.

Kilde: Grønt Punkt Norge

Kommenter artikkelen
Tips redaksjonen
Anbefalte artikler

Send til en kollega

0.11