Det viser nye tall fra Grønt Punkt Norge. Målet ble kraftig skjerpet fra 30 til 47 prosent fra 2024 til 2025. Samtidig har nivået på materialgjenvinningen holdt seg relativt stabilt. I fjor ble 43.842 tonn plastemballasje materialgjenvunnet gjennom Plastretur-systemet.
AnnonseLes også:
– For mye havner i restavfallet
Hovedutfordringen er fortsatt at store mengder plast aldri når gjenvinningssystemet.
– For mye plastemballasje havner i restavfallet i stedet for i plastinnsamlingen. Da får vi heller ikke materialgjenvunnet den, sier administrerende direktør Karl Johan Ingvaldsen i Plastretur.
Både bransjen og myndighetene har tidligere advart om at de nye målene vil være krevende å nå med dagens system.
AnnonseVil ha høyverdig gjenvinning
Ifølge Plastretur er det ikke bare volumet som er utfordringen, men også kvaliteten på gjenvinningen.
– Vi kunne oppnådd høyere gjenvinningstall ved å lage enklere plastprodukter som ikke kan gjenvinnes på nytt. Men det ville ikke gitt et sirkulært system, sier Ingvaldsen.
Målet er i stedet at plastemballasje i størst mulig grad skal bli til nye plastprodukter – helst ny emballasje.
AnnonseSatser på nytt sorteringsanlegg
Høsten 2025 åpnet finsorteringsanlegget Områ, som gjør det mulig å sortere plastemballasje i Norge før den sendes til gjenvinning.
– Med etableringen av Områ tar vi et større nasjonalt ansvar for plastavfallet. Nå sender vi kun sortert plastråvare videre til materialgjenvinning, sier Ingvaldsen.
AnnonseNeste steg blir å øke volumene inn i systemet.
– Framover blir det avgjørende å få mer plast inn i innsamlingen og videre til sortering, slik at vi kan nærme oss gjenvinningsmålene, sier han.
Stabilt i krevende marked
Til tross for et krevende europeisk marked for plastgjenvinning, holder nivået på materialgjenvinningen seg relativt stabilt.
AnnonseDet er likevel ikke tilstrekkelig for å møte de skjerpede kravene.

