23948sdkhjf

Landbruket fyller norske elver med plast

Fra Storåna i Bjerkreim i sør til Eidselva i Nordfjord i nord. 43 elver og 200 kilometer elvebunn er saumfart. Norwegian Research Centre (Norce) fant rundballfolie i nesten alle elvene og finner tre ganger så mye plast fra landbruk som alle andre kilder til sammen.

Oss kjent er dette den første kvantitative kartlegging av plast i norske elver. Resultatene er ikke til å tvile på og gir landbruket noe å jobbe med.

En ny rapport fra Norce viser resultater fra en omfattende kartlegging av plastbiter over ca. 2 cm i elver på Vestlandet i 2019.

Etter landbruk var det mest plast fra husholdningen, mens det var minst plast som vi antar stammer fra veier. Landbruksplast dominerte også når vi tar høyde for at mange av elvene renner gjennom jordbrukslandskap.

RUNDBALLER: Mye plast fra landbrukets rundballer havner i elver, viser ny rapport. 

– Resultatene viser at enkelte bønder må ha bedre rutiner for håndtering av plast, for eksempel ikke å la overskudd og rester av rundballfolie ligge ute der den er utsatt for vær og vind. Slik plast havner alt for ofte i elven, sier prosjektleder Gaute Velle i NORCE LFI, en av de som har saumfart elvebunner og elvebredder. Han fortsetter:

– Det er få grunner til at rundballfolie skal forsøple naturen, eller at dette ikke kan forebygges. Landbruksområder har nesten uten unntak en infrastruktur tilpasset maskinell transport og håndtering, og rundballene ligger der traktorer kan komme til både for håndtering av rundballer og brukt rundballefolie. Plasten kan med andre ord fraktes maskinelt tilbake til et egnet oppsamlingspunkt.

Plastproblemet

Plast kan føres til elver via bekker, flommer og vind, eller den kan være kastet direkte i elven som avfall. I elveleiet blir en del av plasten hengende fast i grener, der den utsettes for UV-belysning og temperatursvingninger, og vil bli nedbrutt i mindre biter over tid. Plasten vil også kiles fast under steiner, og noe blir slitt ned til stadig mindre partikler av vannstrømmer og av rullende steiner. Plast som har kort oppholdstid i elven, kan også føres ned elven og havne i havet uten å brytes særlig ned underveis.

FORSØPLING: Sjøørrett svømmer i en elv blant plastbiter fra rundballer fra norsk landbruk. FOTO: NORCE

– Dersom vi skal redusere mengden plast i havet må vi også forhindre at plast kommer på avveie på land og i ferskvann. Foreløpig er det ikke utført kartlegginger som viser mengdene og kildene til makroplast i norske vassdrag, og vi har derfor lite konkret kunnskap om dette, sier Velle og forklarer metodene som er brukt:

– Studien kvantifiserer plast i 43 elver, tilsvarende en strekning på ca. 200 km elv. Kartleggingen ble utført semi-kvantitativt eller kvantitativt. Ved semi-kvantitativ kartlegging registrerte man plast etter en fem-delt skala etter tetthet av plast og ved kvantitativ kartllegging talte vi antall plastbiter, lengden på bitene, samt plastens bruksområde.

Dermed kunne mulige kilder til plastforurensningen fastslås. Elver som ble kartlagt kvantitativt ble også kartlagt semi-kvantitativt.

På Furnes i Bolstadfjorden satte man ut en storruse for å fange flytende plast fra Bolstadelva i Vossovassdraget. Her var det også landbruksplast, men denne var nå nedbrutt til mindre biter.

 

Kilde: Norwegian Research Centre (Norce)

Kommenter artikkelen
Tips redaksjonen
Anbefalte artikler

Send til en kollega

0.08