23948sdkhjf

Svenskene bryter ned plastavfallet med «dampkrakking»

| Av Peter Olofsson | Tips redaksjonen om en historie

En forskergruppe ved Chalmers teknologiske universitet i Sverige har utviklet en prosess for å bryte ned alt plastavfall til et molekylært nivå.

Les også: Mikroplast fra bildekk - hvor farlig er det egentlig?

Gassen som dannes kan da bli nytt plastmateriale av original kvalitet, forteller Henrik Thunman, professor og sjef for energiteknologi ved Chalmers.

Teknologien kan omdanne dagens plastfabrikker til raffinerier, innenfor rammen av deres eksisterende infrastruktur.

At plast ikke brytes ned, men forblir i naturen, er et av de største miljøproblemene våre. Men en forskergruppe ledet av Henrik Thunman, professor og leder for energiteknologi ved Chalmers, ser plastikkens motstandskraft som et aktivum for å skape sirkulær bruk. Egenskapen at den ikke blir forringet gjør det mulig å skape en sann verdi for brukt plast og dermed en økonomisk drivkraft for å samle den.

Dette skriver Plastnet i en artikkel.

- Vi må ikke glemme at plast er et fantastisk materiale som gir oss produkter som vi ellers bare kunne drømme om. Problemet er at det er produsert til så lave kostnader at det har vært billigere å produsere ny plast fra olje og fossil gass enn fra innsamlet og sortert plastavfall, sier Henrik Thunman, i en pressemelding.

Forskerne har gjennomført sine eksperimenter med kjemisk gjenvinning via «ångkracking» eller «dampkrakking» av plast ved Chalmers kraftstasjon i Gøteborg, med mål om å utvikle en effektiv prosess for å produsere ny plast av førsteklasses kvalitet på brukt plast.

Les også: Totalforbud mot plastemballasje diskuteres i EU

- Ved å finne riktig temperatur, varmehastighet og oppholdstid, har vi vist i eksperimentene våre hvordan vi kan konvertere 200 kg plastavfall i timen til en fordelaktig gassblanding på 850 graders varme. Den kan deretter resirkuleres på molekylært nivå for å bli nye plastmaterialer, sier Henrik Thunman.

Når du ser på resirkulering av plast i dag, er dette knyttet til den såkalte avfallstrappen, hvor du i utgangspunktet smelter plasten til lavere og lavere kvalitet før den endelig blir resirkulert energi.

En forskergruppe på Chalmers har utviklet en prosess for å bryte ned alle typer plastavfall til molekylært nivå. Den dannede gassen kan da bli nytt plastmateriale av original kvalitet, heter det.
Bilde: Boid

- I stedet for dette, fokuserer vi på å flytte karbonatomene i den innsamlede plasten til ny plast av original kvalitet, det vil si topptrinnet i avfallstrappen, for å skape en reell sirkularitet.

Les også: Norner med 100% grønnsaksbaserte additiver

I dag produseres jomfruplast ved å knuse fossil olje- og gassfraksjoner i en såkalt cracker i petrokjemiske fabrikker. I den lager de byggesteiner, bestående av enkle molekyler, som deretter settes sammen til den enorme variasjonen av forskjellige plastmaterialer vi bruker i samfunnet vårt.

For å gjøre det samme fra innsamlet plast, er det nødvendig med utvikling av en ny prosess. Det Chalmers-forskere nå har vist, er hvordan en slik prosess kan være teknisk utformet, og hvordan den kan integreres i eksisterende petrokjemiske anlegg på en kostnadseffektiv måte. En utvikling som vil muliggjøre en endring av dagens petrokjemiske klynger til fremtidens fremtidige raffinerier.

Chalmers-forskere vil fortsette å jobbe med prosessen.

- Vi går nå fra de første forsøkene, som hadde som mål å demonstrere muligheten for prosessen, for å fokusere vår innsats på å utvikle mer detaljert kunnskap, sier Henrik Thunman. Kunnskap som trengs for å skalere prosessen fra eksperimentene som ble gjort i omfanget av individuelle tonn plast per dag til en kommersielt interessant skala på hundrevis av tonn per dag.

Det som nå gjør det mulig å bruke innsamlet og sortert plast i storskala petrokjemiske fabrikker, er at det innsamlede materialet begynner å være i tilstrekkelige volumer. Disse fabrikkene krever i størrelsesorden 1 til 2 millioner tonn sortert plastavfall per år for å konvertere. Dette kan sammenlignes med Sveriges totale mengde plastavfall i 2017, som var på rundt 1,6 millioner tonn, hvorav bare rundt 8 prosent ble resirkulert til plast av lavere kvalitet

Mer om: Forskning | Klima | Teknologi
Kilde: Plastnet
Hold deg oppdatert med PlastForum NO
Kommentarer (0)
Forsiden akkurat nå

Emballasje av tang i stedet for plast

Kina vil forby engangsplast

Mikroplast fra bildekk - hvor farlig er det egentlig?

Kutter plast på utlånsbøker

Totalforbud mot plastemballasje diskuteres i EU

Økte ferjeutgifter en hodepine

Nyhetsbrev

Ukas vits: Fridag

Norner med 100% grønnsaksbaserte additiver

Shell inn på PC-markedet

Velger TESS som leverandør

Går sammen for å stanse plastforsøpling i havet

6267 bedrifter gikk overende i fjor

Brann hos Husqvarna

Minst ett dødsfall fra en kraftig eksplosjon

Nytt forskningsprosjekt eksperimenterer med mindre plast

Marin forsøpling: Nå kan du søke om støtte

SE BILDENE OG VIDEO: Otto Olsens nye storstue

Lanserer nytt IP-kamera

Ukens vits: Hevn

Tilbake til plast for Tine

AGA endrer navn

Presenterer plattform for sirkulær plastindustri

Lanserer ledende PTFE

Utfordrer konvensjonell plast

Brannsikkert i elbilen

Sugerør som oppløses i sjøvann

Ukens vits: Julegaven

Miljøvennlig gavekort

Ukens vits: Sint på mamma

Svensker med ny, effektiv blåsepistol

Ukens vits: Ny sjef

Fant hjort med plasttau og poser i magen

Plastsko til proffene

Se alle Bedriftenes egne nyheter

Nytt stål for industrielle applikasjoner

Podkast: Hvordan skal vi få has på plastberget?

RobotNorge lanserer ny og modernisert nettside

ISO 17025 - Akkreditert testing av beskyttende belegg

100% vegetabilske produkter

ZEISS QUIZ - Test om du er en #measuringhero!

Black Week: Salg av kapprester!

Future Materials Catapult Center

Invitatasjon til ZEISS Webinar - 4. desember 2019

LL-Hvit gjengepasta

Verdensledende innen komposittdesign

Termoplast

Ny sveisemaskin fra Leister

ZEISS Quiz - Test om du er en #measuringhero!

RobotNorge inngår storkontrakt med nabobedriften Q-Meieriene

Møt ePlast på OTD 2019

ePlast har PEEK på lager

PTFE/TEFLON på lager i Norge

Webinar | 10 reasons why you should x-ray your parts

Book møte med oss på K2019

Besøk oss på OTD 2019

ZEISS Quiz - Test om du er en #measuringhero!

Plexx - Offshore technology days 2019

komposittverktøy

Inwiba Plastic Solutions AB blir WIBA Automation AB

Send til en kollega

0.188