Plastens inntog i hverdagen startet ikke i laboratorier eller fabrikker – men i dagligvarebutikken. Det viser doktorgradsarbeidet til Karl Holmberg ved Lunds universitet, som i sin ferske avhandling Innebygd engangsbruk – En kulturell politisk økonomi for plast undersøker hvordan plastmaterialer fikk sitt gjennombrudd i selvbetjeningsbutikkens tidsalder.
Det skriver Packnews i en artikkel. Karl Holmbergs avhandling Innebygd engangsbruk – En kulturell politisk økonomi for plast kan lastes ned gratis fra Lunds universitets nettsider.
Fra service over disk til selvbetjening
De første forsøkene på selvbetjening ble gjort allerede i 1941 i Stockholm, men konseptet skjøt fart først etter krigen. Da kooperativet ansatte Henry Nilsson – inspirert av amerikansk detaljhandel – begynte en omveltning i måten svensker handlet på. Innen 1950-tallet var ICA tvunget til å følge etter, og med det oppstod et behov for innpakkede, forseglede varer – en forutsetning for selvbetjening.
Nye regler krevde emballasje
Da svenske myndigheter i 1952 åpnet for å selge melk, pålegg og dagligvarer i samme lokale, ble forseglet emballasje et krav. Dette banet vei for plastens fremvekst – særlig som del av emballasjeløsninger der glass og papp ikke strakk til. Tetra Pak, etablert i Lund, fikk en nøkkelrolle da de trengte plastbelegg for å tette og forsegle kartongene sine.
Tetra Pak og plastens fotfeste
De første Tetra-kartongene kom på markedet i 1954, men det var først da én-litersutgaven ble lansert i 1957 at selskapet fikk kommersiell suksess. Jakten på et egnet plastmateriale førte fra cellofan og PVC til polyetylen – utviklet av britiske ICI – som ble standarden. Dermed fikk plastmaterialer et fast fotfeste i svensk emballasjeindustri.
Fra emballasje til industri
I 1963 ble grunnlaget for Sveriges petrokjemiske industri lagt med etableringen av komplekset i Stenungsund. Her startet Unifos, Esso og MoDo Kemi produksjon av polyetylen – plasttypen som hadde vist sitt verd i emballasjemarkedet. Kapasiteten økte eksplosivt gjennom 1960-tallet, og emballasjeindustrien var den viktigste drivkraften bak denne veksten.
En kulturell og politisk historie
Holmbergs forskning viser hvordan plastens historie ikke bare handler om teknologi, men også om politikk, økonomi og kultur. Overgangen til selvbetjening skapte nye forbruksmønstre og industrielle behov som gjorde plast uunnværlig – og la grunnlaget for dagens omfattende plastbruk.

