23948sdkhjf
>

Mikroplast i flere prøver på norsk kontinentalsokkel

Det ble funnet mikroplast i flere prøver av havbunnen i Nordsjøen og Barentshavet og i alle bunnlevende organismer fra de samme stedene. Det er fortsatt usikkerhet knyttet til hvor plastpartiklene kommer fra.

Dette skriver Miljødirektoratet i en pressemelding.

Les også: Verdens investeringsland – Norge på 24.-plass

Det ble samlet 35 sedimentprøver både nært olje- og gassinstallasjoner og fra områder som ikke forventes å være eller bli påvirket av utslippene fra petroleumsvirksomheten til havs.

Kartleggingen er et ledd i Miljødirektoratets arbeid og oppdrag fra Klima- og miljødepartementet om å kartlegge kilder til mikroplast.

Finnes mikroplast "overalt"?

Basert på det begrensede prøvematerialet kan det ikke konkluderes med at det er høyere konsentrasjoner av mikroplast i nærheten av petroleumsinstallasjoner enn ellers på sokkelen.

Les også: Å puste inn mikroplast er helseskadelig

Det er imidlertid en generell utfordring å fastslå mikroplastens opphav siden mulige kilder er mange, og mikroplast kan langtransporteres med havstrømmer.

Det ble funnet mikroplast både ved eksisterende olje- og gassfelt og i områder uten petroleumsaktivitet. Et høyt antall partikler med likt utseende funnet i flere av prøvene var ikke mulig å identifisere med den anvendte metoden.

Det er mistanke om at disse også er mikroplastpartikler.

Dersom disse tas med i beregningen, har havbunnen sentralt i Nordsjøen mer mikroplast enn havbunnen nord i Nordsjøen og i Barentshavet. Dersom de ukjente partiklene ikke tas med, er de statistiske forskjellene mellom de tre havområdene små.

Les også: Funn av ulovlige leker som skader ozonlaget

Det ble også funnet mikroplast i bunnlevende organismer (børstemark) fra de undersøkte områdene. Det ble funnet mer plast i disse enn i bunnsedimentet, noe som tyder på at mikroplast hoper seg opp i organismene.

Prøvene inneholder imidlertid både det biologiske materialet (selve børstemarkene) og røret de bygger rundt seg som beskyttelse. Det var ikke mulig å se statistisk signifikante forskjeller mellom de tre havområdene.

Resultatene fra disse undersøkelsene er verdifulle som en del av kunnskapsoppbyggingen om mikroplast.

Miljødirektoratet jobber videre med å avdekke omfang og kilder til mikroplastforurensning i havet, og vil fortsette samarbeidet med industrien og andre myndigheter.

Les også: Storstilt plastaksjon i Finnmark

Miljødirektoratet bidrar også i det internasjonale arbeidet innenfor fagområdet og følger med på teknologiutvikling som kan bidra til å begrense spredning av mikroplast i havet.

Kartleggingen:

DNV GL og Norges Geotekniske Institutt (NGI) gjennomførte undersøkelsene på oppdrag for Miljødirektoratet.

Det ble tatt 20 prøver av sedimenter sentralt i Nordsjøen, 10 prøver nord i Nordsjøen og 5 prøver i Barentshavet.

I tillegg ble det tatt prøver av bunnlevende organismer (børstemark) på noen av de samme stedene.

Følgende var blant de mest vanlige funnene i sedimentene offshore: maling, syntetisk gummi, klorert polyetylen, polyakrylamid og polyetylentereftalat ( brukt for eksempel i klær).

De fleste plastmaterialene har mange bruksområder, noe som gjør det vanskelig å knytte dem til en spesifikk kilde.

 

Kilde: Pressemelding fra Miljødirektoratet

Kommenter artikkelen
Tips redaksjonen
Redaksjonen anbefaler

Send til en kollega

0.172