Avgift på bæreposer – hva blir det neste?

Nylig har EUs miljøutvalg vedtatt en prinsipiell avtale der målene er å begrense europeernes forbruk med milliarder av poser årlig. Her hjemme førte budsjettforliket mellom de borgerlige partiene til at regjeringen foreslår at det i 2015 innføres en avgift på kr. 1,50 per bærepose i plast eller papir.

Miljøutvalget i EUs beslutning gikk først ut på at skulle være en volumbegrensning for plastbæreposer på 80 prosent i 2020, eller avgift. Nå er dette endret til en volumbegrensning på bæreposer tynnere enn 50 mikron og der årsforbruket ikke skal overstige 90 plastbæreposer/innbygger i 2019 og 40 poser i året i 2025! Nås ikke tallene blir det innført avgift. EU-parlamentets sjefforhandler, danske Margrete Auken, beskriver avtalen som historisk og hun er stolt av den. Nå blir det opp til det enkelte medlemsland å finne ut hvordan de skal komme dit, enten ved forbud, kraftige reduksjoner eller avgifter. Europeere bruker årlig godt over 100 milliarder plastposer; blant dem er knappe 90 milliarder tynne engangsposer. Åtte milliarder poser havner hvert år i naturen, ifølge tall fra EU-kommisjonen. Ingen seier for miljøet i Norge Bæreposer er ikke noe problem i Norges grunnet gjenvinningsordninger og egne bransjeavtaler som fungerer godt. I handelen brukes dessuten veldig få, tynne poser. Like fullt er plastposene blitt en symbolsak for enkelte politikere som mener de gjør en kjempejobb for miljøet ved forbud eller avgiftsbelegging. I forbindelse med budsjettbehandlingen mellom de borgerlige partiene om det endelige innholdet i Statsbudsjettet for 2015, endte det absolutt ikke som noen stor seier for norske industribedrifter som produserer poser – trolig heller ikke for miljøet eller for folk flest. Regjeringspartiene foreslår i budsjettet at det innføres en ny plastposeavgift på kr. 1,50 per pose. Innad i de borgerlige partiene strides det allerede om hvem som har ansvaret for avgiften. Én milliard til statskassen Avgiften på plastposer vil gi rundt 900 millioner kroner til bruk i budsjettet dersom dagens volum holder seg. Papirposeavgiften, som er like høy, vil gi rundt 100 millioner. Til sammen bringes altså en milliard kroner ekstra til statskassen dersom avgiften innføres som foreslått. Det gjenstår å se om opposisjonen på Stortinget – og regjeringspartiene selv, ønsker en debatt om avgiften grunnet at den kan være foreslått uten at politikerne hadde tilstrekkelig bakgrunnsunderlag, bl.a. om miljøeffekter. Det faktum at dersom en gjennomsnittfamilie kjøper noen få bæreposer hver uke og betaler ekstraavgiften, så er skattefordelen som den samme familien får gjennom 2015-budsjettet allerede blitt spist opp! Slikt kan og bør det bli politisk debatt om. Protesterte Velmenende organisasjoner som Grønt Punkt, Emballasjeforeningen, NHO Mat og drikke og ta gjerne med PEG-gruppen i Norsk Industri og flere har jobbet mot avgiften. Overfor regjeringspartiene er det vist til at bransjeavtalene for gjenvinning fungerer godt, målene nås og vederlagsordninger sikrer økonomien. Herav følger også at plastbæreposer ikke er noe miljøproblem i Norge. Snarere tvert om. At posene også inneholder stadig økende andel av gjenvunnet plast, resirkulert i Norge, øker miljøfordelene og senker CO2-utslippene knyttet til produksjonen. Søppelhåndteringen av hengig av plast Håndtering av husholdningsavfall skjer i stor grad i plastbæreposer. I kommuner der det er kildesortering, går restavfallet i bæreposene. I de store forbrenningsanleggene for varmegjenvinning må det tilføres store mengder tungolje for å få fart på forbrenningen. Plast i forbrenningen gir akkurat samme effekt, og koster ikke kommunene fem øre.
Har bransjeavtaler som fungerer Norge har gjennom 25 år hatt bransjeavtaler som har sikret frivillige vederlags- og gjenvinningsordninger. Da avtalen med Miljøverndepartementet ble inngått på 1990-tallet ble det oppsatt klare mål for plastgjenvinning i Norge. Avtalepartene var mellom Miljødepartementet på den ene siden og emballasjekjeden ved plastemballasjeprodusentene, emballasjebrukerne og handelen på den andre siden. Avtalene har fungert aldeles utmerket og gjenvinningsmålene er mer enn innfridd. En uttrykkelig forutsetning for avtalen var dessuten at plastemballasjen ikke skulle pålegges fiskale avgifter. Nå kan det se ut til at forslaget i Statsbudsjettet strider mot dette. Det er sterkt beklagelig og kan føre til at den blir sagt opp. Dokumentert å ikke være problem Da miljøvernminister Erik Solheim i 2008 ville innføre avgifter/restriksjoner på bæreposer, gjorde Mepex Consult en analyse av miljøbelastningen for plastbæreposer. Rapporten var medvirkende til at det som nå heter Miljødirektoratet frarådet Erik Solheim å innføre avgifter/restriksjoner. Konklusjon var entydig: Plastbæreposer var ikke noe problem eller miljøbelastende i Norge. Og er det selvfølgelig heller ikke i dag. Bare en begynnelse? Når de borgerlige partiene nå vil innføre avgift på bæreposer, er det grunn til å spørre hva som blir det neste. Emballasjeprodukter har alltid vært lett å gripe fatt i, men det kan snart ende opp med avgift på plast i skiutstyr, i biler, båter, støvsugere og mixmastere? Plastindustrien i Norge frykter at dette bare er starten på noe og som vil ramme skjevt og ytterligere forverre konkurranseevnen for norsk industri internasjonalt. Avgift på oljebasert plast? Politikere vil gjerne vise at de tenker miljø og bidrag til det såkalte «grønne skiftet». At Regjeringen i Statsbudsjettet også vil vurdere en avgift på ikke fornybar plast (plast bassert på oljebasert råstoff) da går man langt i retning av å beskatte all bruk av oljebaserte produkter, gjerne også som en hestehandel med andre avgifter. Plastindustrien i Norge er absolutt ikke i mot at vi tar i bruk plast basert på virke fra grønne vekster, gjerne norsk skog, men den er i mot at det innføres særskilte, nasjonale avgifter. Igjen med hensyn på at industrien konkurrerer på det internasjonale markedet. Nå må plastindustrien i Norge stå samlet opp om plast som en viktig, tids- og miljøriktig materialgruppe. Og vi må herunder ta tak i forhold som det er miljøviktig å løse. Men vi må aldri la pressgrupper og politikere få ødelegge en næring eller ordninger som fungerer. Asle Isaksen, asle@plastforum.no

{{ visitor.user.name }}

Avgift på bæreposer – hva blir det neste?

Bedriftenes egne nyheter

Mest lest

Nyeste artikler

Anbefalte artikler

Utvalgte nyheter fra forsiden

Lundgrens flytter

I Finland blir biobasert karbondioksid til plastråstoff

Ny PLA-aktør rekrutterer tungvektere fra bioplastindustrien

RUB-TECH blir forhandler av Trelleborg

Starter produksjon av bioplast-madrasser

Andre Nordiske Medier

Nyhetsbrev

Send til en kollega