Plastposene har blitt dyrere. Men har de egentlig blitt dyre nok til å endre vanene våre?
MÅ FLESKE TIL MER: – Det er langt fra nok til å få oss til å endre vaner, sier Tor Wallin Andreassen, professor i økonomi ved NHH til NRK.
Han mener prisen burde ligge på opp mot 7 kroner, slik som i Sverige.
Les artiklene her:
Økonomiprofessor vil at posene skal koste sju kroner
Forbruket har ikke gått nok ned.
Tror høy posepris er veien å gå
– Med priser opp mot 7-8 kroner vil folk reagere og slik bli bedre på å bruke gjenbruksposer eller bruke om igjen sine gamle poser, sier Andreassen til NRK.
Først med så sterke virkemidler tror han vi kommer til å endre plastposevanene våre.
Ønsker ikke papirposer
Dagleg leder i Handelens miljøfond, Cecilie Lind, sier til NRK at de ikke legger seg opp i hvilken pris butikkene skal ta for plastposene sine.
– Vi er redde for at en for brå økning i pris vil gjøre at folk heller kjøper papirposer, noe som ikke gir samme miljøeffekt som bruk av gjenbruksnett, sier Lind til NRK.
Ifølge Naturvernforbundet bidrar papirposer til utslipp fra produksjon av tremasse og er dessuten tunge å transportere, selv om de kan brukes om igjen og resirkuleres.
Handelens miljøfond vil ha ned tallet
Ifølge Handelens miljøfond kjøpte nordmenn i fjor 722 millioner plastposer, noe som tilsvarer 132 poser per person. Selv om det er 100 millioner færre enn i 2021, er det fortsatt for mye.
De har et mål om at hver og en av oss skal bruke færre enn 40 plastposer i året innen 2025 og økte 1. august kontingenten medlemmene deres må betale per pose fra 1 til 2 kroner.
Midlene til fondet kommer fra medlemmene som betaler kontingent per plastbærepose. Rundt 80 kjeder og butikker med nær 11.000 utsalgssteder betaler kontingenten.
Målet er å redusere antall plastbæreposer, forebygge og fjerne plastforsøpling og bidra til redusert plastbruk og sirkulær plastøkonomi.
Handlenett bedre enn sitt rykte
– Handlenettene er mye bedre enn sitt rykte, opplyser Lind til NRK.
Hun viser til at kritikken mot kontingentøkningen viser til utdaterte beregninger.
– Det er gjort oppdaterte vurderinger. Et handlenett i polyester og nylon trenger du bare bruke 7–8 ganger før de er bedre enn en plastpose, sier Lind.
For bomullsnett er tallet 68.
Ifølgje Handelens miljøfond bidrar plastposeforbruket i Norge til:
- et årleg Co2-utslepp på 59.240 tonn
- til at vi kaster 14.048 tonn plast hvert år
- omtrent 6 prosent av all emballasjeforbruk
Kilde: Artikler på NRK, Miljofond.no og naturvernforbundet.