23948sdkhjf

Vil gjenvinne alle idrettsnett i Norge

En ny, nasjonal gjenvinningsordning har som mål å gjenvinne og skifte ut landets idrettsnett med fiskenett. Helst alle.

- Dette er helt i tråd med våre mål om at alle våre materialer skal være bærekraftige eller gjenvunnet i framtiden, sier Iver Horrem – tidligere landslagsutøver for Norge –nå markedssjef i Norges Volleyballforbund.

De er en av samarbeidspartnerne til bodøselskapet Nofir som siden 2008 har samlet inn og gjenvunnet redskap fra fiskeri- og oppdrettsnæringen: hele 50 000 tonn de siste ti årene.

Selskapet ønsker nå å knytte fiskerinæringen sammen med idretten. Den enes avfall skal bli den andres skattekiste.

- Blitt for lett å kalle seg bærekraftig

Selskapet skal nå i gang med et nasjonalt prosjekt, delfinansiert av Handelens Miljøfond, med mål om å etablere en nasjonal returordning for gamle idrettsnett. I retur får de tilbud om nye idrettsnett gjenvunnet fra fiskerienes redskap.

Målet er å levere 15.000 kg med nett fra fiskerinæringen til idretten innen våren 2024.

- Idretten vil kunne levere inn sine brukte nett som siden gjenvinnes og blir til nye produkter, og i retur få redskap av høy kvalitet som nå kan gjenbrukes. De fleste av oss har gått forbi en fotball- eller volleyballbane og sett hvordan de store ballfangernettene er fulle av hull eller har betydelig slitasje, redskap fra fiskerinæringen er laget for å vare betraktelig lengre og kan få et langt liv selv etter de er tatt opp av havet, sier Øistein Aleksandersen, daglig leder i Nofir.

Aleksandersen mener ordningen vil være én alle parter tjener på, og et helt konkret eksempel på sirkularitet og bærekraft.

- «Alle» ønsker å vise at de tenker på og jobber med bærekraft, samtidig er det blitt for lett å kalle seg bærekraftig uten å dokumentere dette. Her vil man kunne knytte fiskerinæringen sammen med idretten som begge ønsker å bli mer bærekraftig igjennom et helt håndfast eksempel på hvordan sirkularitet og resirkulering kan fungere. Det er et prosjekt som vil tjene alle involvere parter, ikke minst miljøet.

Bredt nedslagsfelt

Målet med prosjektet er å nå alle idretter med stort forbruk av idrettsnett. Eksempler er fotball, volleyball, håndball, golf og basketball.

FRA FISKE TIL IDRETT: - Målet er å levere 15.000 kg med nett fra fiskerinæringen til idretten innen våren 2024, sier daglig leder i Nofir, Øistein Aleksandersen. FOTO: NOFIR

På toppidrettsnivå markedsfører fotballklubber som Bodø/Glimt og LSK seg som bærekraftige klubber. Andre idretter har også bærekraft som et viktig fokus i sitt arbeid, og Norges Volleyballforbund har satt seg et helt konkret mål:

- I framtiden er målet vårt at alle baner skal komme fra bærekraftige materialer, sier Iver Horrem i Norges Volleyballforbund, og legger til:

- Dette prosjektet er sånn sett en fulltreffer for oss, og vi håper på å kunne lede an i denne utviklingen også for resten av idrettene. Nofir har allerede vist potensialet for en slik ordning igjennom vårt tidligere samarbeid hvor materialet for en hel strandvolleyballbane var gjenvunnet fra fiskeri- og havbruksnæringa. Det eneste man ikke har fått til å produsere av kassert fiskeriredskap er selve ballen.

Horrem mener at potensialet for en slik ordning, selv bare med nett er svært omfattende. Ser man på noen av makrotallene får man et bilde av omfanget:

· Det finnes om lag 1000 permanente strandvolleyballbaner i Norge i dag, om alle disse benytter seg av eksempelvis ballstoppernett tilsvarer det ca. 2 750 000 m2 med nett.

· For fotballen er det bare i Oslo Fotballkrets 199 kunstgressbaner, 177 ballbinger og 130 løkker. Alle disse bruker nett av ulike slag, i stort omfang.

· Det er registrert 186 skoler i Oslo, og de aller fleste bruker idrettsnett i forbindelse med utearealer og gymsaler.

· I tillegg kommer landets resterende kommuner og alle øvrige sporter som bruker store og små nett.

Store ambisjoner og miljøbesparelser

I følge Nofir skal 300 idrettsnett på 50 kilo leveres innen våren 2024 – tilsvarende 15.000 tonn nett. Ambisjonen er imidlertid langt større enn dette.

- Det aller beste både for redskapene fra næringa, for fiskeriene, for idretten og ikke minst for miljøet hadde jo vært å skifte ut så mange idrettsnett som mulig – helst alle, sier Aleksandersen.

Han mener miljøgevinsten vil bli enorm dersom ordningen vokser og sprer seg til flest mulig idretter.

- Vi snakker om svært store miljøbesparelser: fra mindre plast til produksjon av nye nett for idretten, vi snakker om direkte gjenbruk fra en fiskerinæring som er svært opptatt av bærekraft, og vi snakker om å vise at det sirkulære samfunnet faktisk er mulig når vi knytter sammen fiskeriene med idretten, sier Aleksandersen, og tilføyer:

- Det siste er jo særlig gøy i et kystsamfunn som Norge er – hvordan bedre måte å vise fram dette på?

Kilde: Nofir

Kommenter artikkelen
Tips redaksjonen
Anbefalte artikler

Se seneste nyhetsbrev ???id_11737???

Send til en kollega

0.125