Her blir brukte fiskeredskaper ny plastråvare

I en industrihall i Tauragė i Litauen håndteres notlin, tauverk og nøter fra blant annet norsk havbruk. Anlegget drives av Nofir, som siden 2008 har samlet inn og behandlet mer enn 80 000 tonn utrangerte redskaper fra de blå næringene.

Komposittprodukter krever presisjon

Fiskeri- og oppdrettsredskaper er konstruert for lang levetid under krevende forhold. Produktene består ofte av flere materialtyper integrert i samme konstruksjon: ulike plastpolymerer, metallkomponenter og blylodd. Før plasten kan gjenvinnes, må materialene separeres. Metallringer klippes av, blylodd fjernes og tauverk sorteres etter polymer. Noe av arbeidet utføres manuelt for å sikre tilstrekkelig renhetsgrad, mens annet kuttes og fragmenteres maskinelt før materialet presses og klargjøres for videre transport.

Les også Mikroplast i havet kan svekke karbonopptaket

– Hvert redskap er i praksis et sammensatt produkt, utviklet for å tåle høy belastning i mange år. Skal plasten kunne brukes i nye produkter, må vi skille materialene så presist som mulig, sier Øistein Aleksandersen, daglig leder i Nofir.

Ifølge ham ligger en betydelig del av verdiskapingen nettopp i denne fasen.

– Jo bedre vi klarer å fraksjonere materialstrømmene, desto høyere verdi får plasten i neste ledd. Målet er ikke bare avfallshåndtering, men å levere en råvare som tilfredsstiller kravene til videre industriell bearbeiding.

Nylon tilbake i kretsløp

Etter sortering sendes materialene til spesialiserte gjenvinningsaktører i Europa. Blant samarbeidspartnerne er italienske Aquafil, som regenererer nylon til ECONYL – et resirkulert polyamid som brukes i tepper, tekstiler og tekniske komponenter. For plastindustrien representerer dette en alternativ råvarestrøm basert på brukt fiskeriutstyr, særlig PA-baserte materialer fra notlin.

Les også Ny gjenvinningsrekord for Nofir – nådde stor milepæl

– Det er avgjørende at materialet faktisk går tilbake i produkter med definerte bruksområder og krav til ytelse. Da blir dette en reell ressursstrøm, ikke bare et miljøtiltak, sier Aleksandersen.

Økende volum og strengere krav

Ifølge Nofir har volumene fra Norge økt de siste årene. Flere aktører i havbruk og fiskeri planlegger nå utskifting og retur som en integrert del av driften. Det skjer parallelt med økende regulatoriske krav til dokumentasjon, sporbarhet og sirkularitet. Lovfestet produsentansvar for plast i de blå næringene bidrar til å tydeliggjøre behovet for fungerende innsamlings- og behandlingssystemer.

Les også Skal samarbeide om nye myndighetskrav

– Infrastruktur må være på plass når utstyret tas ut av drift. Materialstrømmen må fungere i praksis gjennom hele verdikjeden, sier Aleksandersen.

Industriell materialhåndtering i skala

Over hundre tonn per uke gjennom ett anlegg illustrerer både volum og kompleksitet. Logistikk, dokumentasjon og materialkontroll er avgjørende for å sikre stabile og ensartede fraksjoner til videre prosessering. I Tauragė er demontering og sortering industrialisert og systematisert. Målet er å gjøre brukte redskaper om til nye plastressurser – i skala og med tilstrekkelig kvalitet til å inngå i krevende industrielle applikasjoner. Når volumene øker og kravene skjerpes, blir håndtering av sekundære råvarer en stadig mer integrert del av verdikjeden mellom havbruk og plastindustri.