Norge ligger fortsatt et stykke unna de skjerpede gjenvinningsmålene for plastemballasje, ifølge en pressemelding fra Grønt Punkt Norge. Nye tall fra Plastretur viser at materialgjenvinningsgraden i 2025 endte på 35 prosent, betydelig lavere enn målet på 47 prosent. Ifølge rapporteringen til Miljødirektoratet satte medlemsbedriftene i Grønt Punkt Norge-systemet totalt 126.856 tonn plastemballasje på markedet i 2025. Av dette ble 43 842 tonn materialgjenvunnet. Administrerende direktør Karl Johan Ingvaldsen i Plastretur peker på manglende kildesortering som hovedutfordringen, og understreker at gjenvinningsmålene ikke kan nås dersom plastemballasje ikke sorteres ut hos forbrukerne.
Annonse
Store mengder i restavfallet
Minst 62.000 tonn plastemballasje havnet i restavfallet i 2025. Dette innebærer at betydelige mengder går til forbrenning og dermed faller ut av materialkretsløpet. Samtidig ble det samlet inn 78.541 tonn plastemballasje fra husholdninger og næringsliv. Dette utgjør rundt 90 prosent av den totale plastinnsamlingen i Norge. Det er imidlertid et betydelig avvik mellom innsamlet og faktisk materialgjenvunnet volum. Feilsortering, matrester, fukt og ikke-gjenvinnbare plasttyper reduserer mengden som kan gå videre til gjenvinning.
Prioriterer kvalitet fremfor kvantitet
Plastretur fremhever at de prioriterer høyverdig gjenvinning fremfor å nå målene gjennom lavkvalitetsløsninger. Ved finsorteringsanlegget Områ i Indre Østfold sorteres plasten i ni kvaliteter. De mest etterspurte fraksjonene går tilbake i kretsløpet, mens mer krevende plasttyper i mindre grad lar seg materialgjenvinne i dagens marked.
– Alternativet ville vært å blande all plast til lavverdige produkter for å nå målene på papiret. Det vurderer vi som dårlig ressursutnyttelse, sier Ingvaldsen.
Markedsutfordringer og materialvalg
Et krevende marked for resirkulerte råvarer er en annen faktor som påvirker måloppnåelsen. Samtidig er ikke all plastemballasje i dag egnet for materialgjenvinning, blant annet av hensyn til matsikkerhet og produktbeskyttelse. Plastretur peker likevel på at utviklingen går i riktig retning, blant annet gjennom initiativer som Plastløftet og økt fokus på design for gjenvinning.
AnnonseØkte krav fra myndighetene
Gjenvinningsmålet ble økt fra 30 til 47 prosent i 2025. Historiske tall viser en gradvis økning, men fortsatt under de nye kravene:
- 2025: 35 % (mål: 47 %)
- 2024: 35 % (mål: 30 %)
- 2023: 34 % (mål: 30 %)
- 2022: 30 % (mål: 30 %)
- 2021: 29 % (mål: 30 %)
Samtidig har EFTAs overvåkingsorgan (ESA) varslet Norge om manglende oppfyllelse av kravene til innsamling av kommunalt avfall.
Etterlyser tiltak i hele verdikjeden
Plastretur mener det er behov for tiltak på flere nivåer for å øke gjenvinningsgraden:
- økt utsortering av plast fra restavfall, blant annet gjennom flere ettersorteringsanlegg
- mer gjenvinnbar emballasje, drevet av nye EU-krav
- økt etterspørsel etter resirkulerte råvarer
Finsorteringsanlegget Områ trekkes frem som et viktig bidrag, med kapasitet til å håndtere større volumer enn det som samles inn i dag.
– Gjenvinningsmålene kan ikke løses av ett ledd alene. Hele verdikjeden må bidra, fra design og produksjon til innsamling og gjenvinning, sier Ingvaldsen.
Annonse
BREAKING