Norner: Kritisk respons til funnene i PlastChemrapporten
Norner har publisert sin andre kritiske respons til PlastChem-rapporten"State-of-the-science on plastic chemicals”.
Rapporten, finansiert av Norges Forskningsråd med midler fra Miljødirektoratet og ledet av NTNU, har som mål å sammenfatte dagens vitenskapelige kunnskap om plastkjemikalier til støtte for utforming av politikk rundt plastutfordringer.
Kan villede beslutningstakere
Norner uttrykker imidlertid alvorlig bekymring for rapportens funn og metodikk, som kan villede beslutningstakere og skape usikkerhet og frykt i offentligheten om plastens sikkerhet.
Ettersom rapporten ukritisk refereres til på regjeringsnivå i Norge, i EU-kommisjonen og i offentligheten, mener Norner det er viktig å imøtegå den misvisende informasjonen. Rapporten har blitt brukt inn mot de pågående forhandlingene om en global plastavtale, UN Plastic Treaty, som finner sted i Genève i august 2025.
– Plastdebatten har lenge vært polarisert og preget av mistillit og begrenset tverrfaglig samarbeid, noe som har ført til uenighet om faktagrunnlaget for valg og beslutninger. Vi ønsker å fylle kunnskapshull med eksisterende innsikt. En global plastavtale er nødvendig, men må være basert på riktig faktagrunnlag, sier Thor Kamfjord, direktør for bærekraft og samfunnsansvar i Norner.
Manglende ekspertise og tverrfaglig samarbeid
Norner påpeker at ekspertgruppen bak PlastChem-rapporten mangler tilstrekkelig kompetanse innen plast og polymere. Vitenskapelig forskning og politikkutforming om plast krever en tverrfaglig tilnærming som inkluderer plast- og polymerspesialister. Dette kompetansegapet har bidratt til å skape et misvisende bilde av plastens mulige farer. PlastChem-gruppen ignorerte også råd fra en ekstern ekspertgruppe på plast som kunne ha korrigert feil i rapporten hvis rådene ble fulgt.
Misvisende påstander
PlastChem-rapporten hevder at plast er risikabelt på grunn av mange farlige kjemikalier benyttet i plastproduksjonen. De hevder at over 16 000 kjemikalier er knyttet til plast, at kun 6 % er internasjonalt regulert, og at over en fjerdedel av kjente plastkjemikalier mangler grunnleggende identifikasjon av strukturegenskaper. Rapporten sier: “De fleste plastkjemikalier, det vil si over 10 000 forbindelser, mangler informasjon om fareegenskaper.” PlastChem Report, Del III, side 38.
Norner bestrider denne fremstillingen og hevder at det faktiske antallet kjemikalier brukt i plastproduksjon er betydelig lavere enn rapporten antyder. I tillegg er disse kjemikaliene underlagt strenge reguleringer for å ivareta sikkerheten.
Norner foretok en stikkprøve-gjennomgang av databasen som angivelig inneholder over 16 000 stoffer brukt i plastproduksjon. Resultatene var overraskende: mange av kjemikaliene i databasen brukes aldri i plast, funksjonene deres er feilaktig beskrevet, og det finnes åpen og tilgjengelig fareinformasjon for stoffer som angivelig mangler dette. Noen av "kjemikaliene" som angivelig mangler fareinformasjon er velkjente stoffer som vann og oksygen, mens en rekke plantevernmidler, koffein og uran er eksempler på stoffer som ikke er "plastkjemikalier".
Etterlyser en balansert og seriøs plastdiskusjon
Norner etterlyser en balansert og nøyaktig fremstilling av vitenskapen bak plast for å sikre at politiske beslutninger er gjort på et faktabasert grunnlag. Ved å fremme dialog som inkluderer innsikt fra plasteksperter, mener Norner at utforming av politikk og reguleringer av plastkjemikalier bedre kan ivareta både forbrukernes sikkerhet, samfunnsbehov og miljøhensyn.
Det er behov for å få belyse problemstillinger knyttet til plast fra flere perspektiver der kompletterende kompetanse kan sørge for at fakta når ut til både forbrukere og beslutningstakere. Vi oppfordrer til en debatt uten polarisering og med fokus på realiteter med mål om reelle løsninger, avslutter Kamfjord.