Hvorfor fortsetter vi å handle på Temu, når vi vet at det er dårlig?

– Det man kjøper på Temu er sjeldent det man faktisk trenger, men heller ting man har lyst på, sier forskeren Lisbeth Løvbak Berg, i en artikkel på forskning.no.
Prismessig kan det være rasjonelt å handle hos Temu. Men det man handler på Temu er sjeldent det man faktisk trenger. Plattformen legger opp til at det skal være moro å handle – såkalt "gamification".
– Det gjør de gjennom rabattkuponger, spill og tidsbegrenset salg. Det gjør at man rett og slett kan bli avhengig, forteller Løvbak Berg til forskning.no
Billig med en bismak
Forskeren tror vi fortsetter vi å handle der fordi vi har nok valg i løpet av en dag – disse kjøpene koster lite, og vi bryr oss mindre om risikoen for et dårlig produkt. Enkel tilgang til mange varer på ett sted er også praktisk. Produktene som blir solgt fra Temu, er laget under forhold man ikke har god oversikt over, med en leverandør man kan kontakte. Som forbruker kjenner man dermed ikke til forholdene under produksjonen.
– Man må huske at Temu ikke er en produsent, men en markedsplass, sier hun til forskning.no.
Hun legger til at unge i Norge mener de er mer miljøbevisste enn foreldrene sine, og at det er en økning i brukt- og salg av brukte klær blant unge.
Men selv om de unge ønsker å være miljøbevisste, øker stadig forbruket blant nordmenn generelt.
BPA, PFAS og ftalat
Temu-klær blir kjennetegnet ved at de er laget av plast, gjerne polyester med litt elastan. Polyester er sterkt og vil holde lenge, mens elastan er mindre varig, noe som forkorter plaggets levetid. "Plastklærne" har også mange ulemper, som komfort. De kan føles veldig tette, ha vond lukt og forårsake plastforsøpling som mikroplast. De kan også inneholde giftstoffer, påpeker hun. Tempoet klærne er produsert på, kan også bety at kvalitetskontrollen svikter.
– I disse klærne risikerer man å komme i kontakt med giftstoffer som BPA, PFAS og ftalat, som brukes i plastproduksjonen. Andre stoffer kan være bly, arsenikk, kobolt, allergifremkallende fargestoffer og muggmidler, sier Løvbak Berg til forskning.no.