Illustrasjonsbilde: Nofir har siden 2008 samlet inn over 70.000 tonn fiskeri- og oppdrettsredskap fra 25 land, i hovedsak fra Norge. Arkivfoto: Nofir

Tauverk og redskaper brukt i fiskeri og oppdrett er en stor kilde til mikroplast i havet, og forsøpling på strender og områder rundt. Et tverrfaglig og internasjonalt forskerteam har nå sett på hva som må gjøres for å redusere forurensingen. Det skriver Gemini i en artikkel.

Sjøfugl bygger iblant reir på garnrester, taustumper og annet plastsøppel. Iblant har de også magen full av mikroplast. Fiskeri-redskaper på avveie og spøkelsesfiske der forlatte teiner og garn blir stående å fiske, har betydelige konsekvenser for livet i og rundt havet.

En av partnerne i prosjektet er Norges fiskerihøgskole ved UiT, Norges arktiske universitet i Tromsø. Nå forsøker de å utvikle nye degraderbare materialer som kan erstatte dagens plast materialer i redskaper for fiskeri og oppdrettsnæringene – uten å bli til mikroplast.

Fiskeridirektoratet sørger for at det hvert år hentes opp store menger tapte fiskeredskaper. Så godt som alt består av plast. Men det er også mørketall: I 2022 ble det for eksempel hentet opp snurrevadtau på hele 40 kilometer til sammen. Tauet ble funnet tilfeldig, og var ikke meldt inn som tapt redskap.

Visjonen til forskerne er å redusere både spøkelsesfiske og plastforurensingen – og det skal skje i samarbeid med både industri, universiteter, forskningsinstitusjoner og interesseorganisasjoner. Nå har de konkludert med hva som skal til.

Forskerne foreslår i hovedsak fire hovedgrep om vi skal få bukt med forurensingen:

• Utvikle bio-nedbrytbare tau og fiskeredskaper som alternativ til ordinær oljebasert plast.
• Utvikle nye redskaper med enklere design (slik at resirkulering blir lettere).
• Bidra til industriell oppskalering av løsningene.
• Sørge for at resirkulering av materialene blir mulig.

En versting i plastforurensingens marine rike, er bunntrålen og snurrevaden. Dens røffe ferd langs havbunnen fører til mye slitasje på materialene. Nett i vinger, belg og trålpose får gjennomgå og levetiden på redskapet er kort. Materialene som brukes flyter opp til overflaten. Fristende farger forveksles ofte som noe spiselig.

Fiskeridirektoratet har siden 1983 ryddet plast og redskaper langs fiskefeltene våre. Bare i 2022 tok de opp:

• 1128 garn av ulike typer
• 28 000 meter line
• 26 600 meter tau
• 204 teiner samt tilbehør
• 41 500 meter med dumpede eller forlatt snurrevadtau
• 8500 meter med dumpet trålvaier
• Ellers oljeklær, hansker, plastsekker og annen plast som var hektet til disse redskapene

Kilde: Fiskeridirektoratet

Fakta om marin forsøpling:

• Fra midten av 60-talet fikk vi syntetiske plastfibre i fiskeredskaper. I dag er nesten 100 prosent av slike redskaper plastbaserte.
• Ifølge Miljødirektoratet vil 10-15 prosent av all marin forsøpling havne på strendene våre. De resterende 85-90 prosent av plastforsøplingen havner på havbunnen, og kan ha en «levetid» på opptil 600 år særlig på store, kalde dyp.
• Mye av strandsøppelet i våre områder er plast fra fiskeri og havbruk. Dette er materialer av typen polyetylen (PE) og polypropylen (PP) som flyter i vann, ender som strandsøppel og til slutt som mikroplast. Typisk består mye av vårt strandsøppel av nett, tau, fløytkuler, plastkanner, annen emballasje, etc.
• Fiskeredskaper av materialer som nylon (PA) og polyester (PES) synker i havet, men også tapte fiskeredskaper som trål, teiner og snurrevad der man i hodesak bruker PE og PP i nettet vil ofte ende på havets bunn fordi redskap ofte er satt sammen av plast og metall.
• Særlig tap av garn og teiner gjør at tonnevis med fisk og krabber går tapt som følge av såkalt spøkelsesfiske.

Kilde: UiT.