23948sdkhjf

Ny dansk revolusjonerende kamerateknologi skjelner 12 plasttyper fra hverandre

En ny type kamerateknologi kan skjelne mellom 12 ulike plasttyper og gjør dermed livet lettere for de plastgjenbrukere.

Prosjektet er banebrytende for plastens gjenbrukbarhet, sier de samarbeidspartnere, som har arbeidet på prosjektet, nemlig gjenbruksselskapet Plastix, Dansk Avfallsminimering, Vestforbrænding og forskere fra Institutt for Bio- og Kjemiteknologi ved Aarhus Universitet.

- For første gang kan vi nå med en kamerateknologi se forskjell på en lang rekke plasttyper og dermed på den måten sortere plast etter kjemisk sammensetning. Teknologien er allerede testet i pilotskala og blir implementert i industriskala til våren 2022, heter det fra samarbeidspartnerne i en pressemelding.

I drift før sommeren

Til Plastforum.dk sier Hans Axel Kristensen, adm. dir. for gjenbruksvirksomheten Plastix, at både Plastix og Dansk Avfallsminimering skal ha et «set-up» gående i løpet av få måneder.

- Vi forventer at vi er i drift før sommerferien, sier Hans Axel Kristensen, som kaller samarbeidspartnerne i prosjektet for "kjemidetektiver" og til hverdag selv beskjeftiger seg hovedsakelig med plast i gjenbruksselskapet, som har suksess med å rekonstruere blant andet gamle fiskegarn til granulat.

KAMERATEKNOLOGIEN: Her ses den hyperspektrale kamerateknologien som er utviklet i et tverrfaglig samarbeide. FOTO: AARHUS UNIVERSITET

- Den teknologien vi har utviklet her i samarbeid med universitetet, er intet mindre enn et gjennombrudd for våre muligheter for å gjenbruke plast. Vi ser frem til å installere teknologien i vår prosesshall og for alvor begynne den lange reisen mot 100 prosent utnyttelse av avfallsplast, sier Hans Axel Kristensen.

Vanskelig å sortere

Plastens mange polymerer med ulike kjemiske forbindelser og fyllstoff - som farge eller fibre avhengig av dets bruk - gjør det vanskelig å se forskjell på ulike plasttyper, og det er med på å gjøre det vanskelig å sortere og gjenbruke plast.

Men med den nye kamerateknologi, som kan se forskjell på 12 ulike plasttyper (PE, PP, PET, PS, PVC, PVDF, POM, PEEK, ABS, PMMA, PC og PA12). Disse utgjør til sammen størstedelen av de plasttyper som brukes i husholdningen.

Teknologien gjør det mulig å sortere plast ut fra en renere kjemisk sammensetning, en det som er mulig i dag. Prosjektet startet rundt årsskiftet 2020/2021, og teknologien er utprøvd i pilotskala.

FRA SOFTWAREPROGRAMMET: Illustrasjonen her - med materialenavn - stammer fra data fra softwareprogrammet i maskinen og er den endelige identifikasjonen av det plastmaterialet, som er blitt analysert. Kryssene er ukjente prøver, som er undersøkt. ILLUSTRASJON: AARHUS UNIVERSITET

Kan se forskjell på ulike plasttyper

- Med denne teknologien kan vi nå se forskjell på alle typer konsumplast og en del høytytende plasttyper. Vi kan til og med se forskjell på plasttyper, som består av de samme kjemiske byggesteinene, men som er bygd opp noe forskjellig. Vi bruker et hyperspektralt kamera i det infrarøde område og benytter maskinlæring til å analysere og kategorisere plasttypen direkte på transportbåndet. Deretter kan plasten sorteres i de ulike plasttypene. Det er et gjennombrudd, som får stor betydning for all vår plastsortering, sier lektor Mogens Hinge, som leder prosjektet ved Aarhus Universitet.

Forskningen er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Vibrational Spectroscopy.

- For at plast kan gjenbrukes i den konvensjonelle industrien, skal plastens renhet opp på minst 96 prosent etter polymertype. Ved hjelp av den nye teknologien er vi derfor nå et stort steg på veien, sier lektor Mogens Hinge, som understreker, at man jobber videre med teknologien og har data som understøtter å kunne differensiere ytterligere innenfor polymertyper og ulike tilsetningsstoffer innen kort tid.

Forskningen er en del av prosjektet Re-Plast, som er støttet av Innovationsfonden med 22,7 millioner danske kroner. Prosjektet ledes af Institut for Bio- og Kemiteknologi, Aarhus Universitet, og dessuten deltar Institut for Elektro- og Computerteknologi, Aarhus Universitet, Vestforbrænding, Dansk Affaldsminimering og PLASTIX.

 

Kilde: Plastforum.dk

Kommenter artikkelen
Anbefalte artikler

Nyhetsbrev

Send til en kollega

0.094