Norge satte på 1990-tallet ambisiøse, nasjonale mål for å få ned utslippene av de mest miljøskadelige miljøgiftene. Rundt 30 stoffer og stoffgrupper med miljøskadelige egenskaper ble og er fortsatt ført opp på myndighetenes liste over prioriterte miljøgifter der målet var og er å kutte bruken og utslippene vesentlig innen 2010. Rapporten, som ble ferdig nå i februar, viser samlede utslipp til luft, vann og jord i Norge i 1995 og 2007 samt med prognoser fram mot 2010. Rapporten innholder også faktaark for hvert stoff med beskrivelser av status, gjennomførte og planlagte tiltak.
Norge har tatt i bruk kraftfulle virkemidlerfor å redusere egne utslipp av miljøgifter, som forbud mot enkelte stoffer og svært streng regulering av andre. Dette har gitt resultater. Nå gjelder det også å jobbe internasjonalt, slik at langtransporterte tilførsler av farlige stoffer reduseres. Gjennom god dokumentasjon kan Norge være en pådriver for strengere utslippskrav verden over. – Fordi miljøgifter både kan spres via luft og havstrømmer og gjennom handel med produkter, er det internasjonale arbeidet noe av det aller viktigste vi gjør for å redusere miljøbelastningen ytterligere, sier klima- og forurensningsdirektør Ellen Hambro i en kommentar til rapporten.
er blant stoffene som fortsatt er utfordrende. For disse har bruken vært økende i perioden. – Vi har en egen handlingsplan for å få redusert utslippene av denne stoffgruppen. Flere bromerte flammehemmere er totalforbudt i Norge, sier Ellen Hambro. Nå jobbes det altså internasjonalt for å få redusert utslipp over hele verden, herunder problematikken som gjelder for spredning at kjente og også «nyere miljøgifter» gjennom importerte produkter. Klif antar at miljøgiftene fra importerte produkter faktisk øker her i landet, mens industrielle utslipp altså går ned.