BIRs pilot «Askøy-modellen» har det siste året endret avfallshåndteringen på Askøy betydelig. Modellen innebærer innføring av matsortering, egen dunk for glass- og metallemballasje, samt reduksjon i tømmefrekvensen for restavfall fra ukentlig til hver fjerde uke. Samtidig er prismodellen lagt om slik at restavfall betales per tømming.
AnnonseHensikten har vært klar: å gi innbyggerne tydelige insentiver til å kildesortere mer. Det har gitt resultater. I mai kunne BIR vise til 47 prosent økning i innsamlet plastemballasje, 20 prosent økning i glass- og metall, og en reduksjon i restavfall på 46 prosent. Etter sterke reaksjoner tidlig i pilotperioden, ble tømmefrekvensen for restavfall senere justert til hver 14. dag. Det skriver Grønt Punkt Norge i en pressemelding.
Plastreturs første geografiske kvalitetsrevisjon
For å undersøke hvordan endringene påvirker kvaliteten på plastemballasjen, gjennomførte Plastretur i oktober sin første revisjon av et avgrenset geografisk område. 480 kg kildesortert plast fra Askøy ble manuelt gjennomgått av Plastretur og BIR.
AnnonseBergen-regionen har historisk hatt blant landets reneste plastfraksjoner, med et snitt på 3,8 prosent forurensning de siste årene. Revisjonen fra Askøy landet på 7,1 prosent – fortsatt bedre enn landsgjennomsnittet på over 10 prosent.
Plastprodukter skaper størst problemer
Mye av emballasjen var svært godt tømt og renset, noe Plastretur beskriver som «eksemplarisk». Men ett funn skilte seg tydelig ut: plastprodukter.
Plastprodukter – som store leker, rulleskøyter og ulike husholdningsartikler – utgjorde hele 4,7 prosent av den totale forurensningen. I tillegg ble det funnet små mengder EE-avfall, farlig avfall, restavfall og et vednett.
Annonse– Jeg har faktisk aldri sett en så høy andel plastprodukter i en revisjon. Det viser at målrettet informasjon om hva som er emballasje – og hva som ikke er det – kan gi betydelig effekt, sier Kristian Nordby i Plastretur.
Tydelige effekter av nye insentiver
BIR erkjenner at de hadde håpet på lavere forurensningsgrad, men peker samtidig på at mengden restavfall som ender feil i plastinnsamlingen er svært lav.
– Når restavfallet nesten er halvert og vi fortsatt har kvalitet bedre enn landssnittet, viser det at modellen fungerer, sier Stian Halland, utviklingssjef i BIR.
AnnonsePilotprosjektet gir dermed viktige erfaringer både for renovasjonsselskapene og for produsentansvarssystemet: Økte krav og endrede incentiver kan gi betydelig høyere materialutnyttelse – men også nye kvalitetsutfordringer som må følges opp.
Annonse


