Når du river av en tynn plastpose fra rullen for å kaste restavfallet ditt, tenker du kanskje ikke over det – men hvilken type pose du bruker, kan faktisk påvirke Norges mulighet til å nå EUs plastposekrav. Det skriver Handelens Miljøfond i en pressemelding.
– Norge kan ikke nå EUs plastposemål dersom innbyggere i Oslo bruker plastbæreposer til restavfall, sier Cecilie Lind, daglig leder i Handelens Miljøfond.
Det hele handler om hvordan avfallet håndteres – og der skiller Oslo seg ut fra store deler av landet.
Hvorfor fungerer poser på rull de fleste steder?
For omtrent 82 prosent av befolkningen fungerer avfallsposer på rull helt utmerket. I såkalte henteordninger blir restavfall, matavfall og plastemballasje hentet separat hjemme hos folk. Her blir posene ikke sortert maskinelt, og de tynne posene tåler den behandlingen de får.
Men i Oslo – og i noen få kommuner i Nord-Norge – brukes optisk sortering. Der sorteres posene maskinelt etter innsamling, og da kan det oppstå problemer. Dersom posene sprekker, havner avfallet løst i sorteringsanlegget, noe som gjør arbeidet både vanskeligere og mindre effektivt.
Handelens Miljøfond tester og veileder
Handelens Miljøfond har samarbeidet med Renovasjons- og gjenvinningsetaten (REG) i Oslo i flere år for å finne ut hvilke poser som fungerer best i optiske anlegg. Fondet har testet flere typer avfallsposer, og resultatene ligger til grunn for en egen veiledning for avfallsposer på rull.
Selv om fondet ikke har ansvar for hvilke poser som selges, gir de råd og anbefalinger til sine medlemmer – og de oppfordrer forbrukere til å teste ulike typer selv.
– Det finnes mange ulike avfallsposer på rull på markedet, og de fleste fungerer like bra som plastbæreposer. Test selv og finn din favoritt – da sparer du både plast og penger, sier Lind.
Når tynnere poser skaper trøbbel
Tynnere poser betyr mindre plastforbruk og lavere miljøbelastning – så lenge de holder. For henteordninger fungerer dette fint, men i optiske anlegg kan de tynneste posene sprekke under transport.
Det gjelder ikke bare poser på rull – også vanlige plastbæreposer kan få hull. Det finnes imidlertid flere varianter som tåler belastningen i optiske anlegg, og produsenter som NorgesGruppen tester nå ut sine tynneste modeller for å finne den optimale balansen mellom styrke og miljøhensyn.
Hvem har ansvaret?
Mange spør hvorfor Handelens Miljøfond ikke bruker midlene sine til å løse problemene i optibag-kommunene. Svaret ligger i forurensningsloven: Det er kommunene som har ansvaret for avfallssystemet, inkludert valg av poser, pris og distribusjon.
Fondet kan bidra med råd, tester og veiledninger, men ikke finansiere driften av kommunale systemer.
– Handelens Miljøfond ble opprettet som Norges verktøy for å redusere bruken av plastposer, i tråd med EUs krav. Men kommunene må selv bestemme hvordan de organiserer innsamlingen av avfall, sier Lind.
På vei mot løsningen
Selv om utfordringene i Oslo og enkelte kommuner fortsatt skaper hodebry, er det ingen grunn til å gi opp rullposene. For de aller fleste fungerer de utmerket – og de bidrar til å redusere plastforbruket nasjonalt.
Og som Handelens Miljøfond selv sier: – Test selv og finn din favoritt. En liten justering i hverdagen kan bety mye – både for miljøet og for Norges mulighet til å nå EUs plastmål.
Få svar på flere spørsmål på Handelens Miljøfond sine nettsider:
BREAKING