Statistisk sentralbyrå har publisert nye tall som viser at plastavfallet i Norge utgjorde nær 700.000 tonn i 2023 (ja, det er 2023-tall de rapporterer i dag).
Omtrent 230.000 tonn kom fra husholdningene, mens næringslivet samlet stod for rundt 470.000 tonn – tilsvarende to tredjedeler av det totale avfallet.
Mesteparten av plasten fra næringslivet oppstår i de tjenesteytende næringene og i industriell produksjon.
Verdensledende sorteringsanlegg
I dag, onsdag 5. noivember åpner Norges første nasjonale sorteringsanlegg for plastemballasje på Områ. Anlegget er verdensledende, og åpningen markerer et skifte for håndtering av all norsk husholdningsplast. Med etableringen av Områ blir all kildesortert plastemballasje finsortert i Norge i stedet for å bli eksportert.
Av det samlede plastavfallet ble nær 160.000 tonn sortert ut for separat behandling. Omtrent 70 prosent av denne plasten ble sendt til materialgjenvinning, mens resten gikk til forbrenning eller deponi.
Ser man på totalmengden plastavfall, inkludert restavfall, var det kun 28 prosent som ble gjenvunnet, mens 61 prosent ble brent.
Seniorrådgiver i SSB, Manju Chaudhary, peker på at husholdningene og de tjenesteytende næringene står for mest plastavfall, men understreker at industrien også bidrar med store mengder avfall som ikke fanges opp i den sorterte fraksjonen. Dette gjelder blant annet plast fra emballasje, byggevarer og komponenter i kjøretøy, småbåter og EE-produkter.
115.000 plastavfall eksportert
Norge eksporterte i fjor om lag 115.000 tonn plastavfall, hovedsakelig til europeiske land som Tyskland, Sverige og Nederland.
Samtidig ble det produsert rundt 430.000 tonn primærplast i Norge, hvorav 390.000 tonn gikk til eksport. SSB ønsker nå å utvikle mer detaljert statistikk som viser plastflyten gjennom ulike produkter og bruksområder.
BREAKING