Utsorteringskravene: Plast går tregt
To REdu-studenter har kartlagt hvordan kapittel 10A i Avfallsforskriften er implementert. Nå er sluttrapporten klar, ifølge en pressemelding fra Sirk Norge.
Ved hjelp av spørreundersøkelser og intervjuer har REdu-studentene Haawa Abdirahman Abdille og Jakob Torgersen brukt sommeren på å kartlegge hvordan kommuner og virksomheter ligger an med implementeringen av Avfallsforskriftens kapittel 10A: Utsortering, innsamling, forberedelse til ombruk og materialgjenvinning av enkelte avfallstyper.
Fra 1. januar 2025 stiller avfallsforskriften kapittel 10A krav til utsortering og separat innsamling av syv avfallstyper: matavfall, plastavfall, papp- og papiravfall, glass- og metallemballasje, park-/hageavfall og tekstilavfall.
– Her står det svart på hvitt at syv avfallstyper skal sorteres ut og samles inn – fra matrester til glass og metall, fra hagekvist til slitte jeans. Kravene er ikke til pynt. De er en del av et større EU-puslespill som skal få oss opp på 65 prosent materialgjenvinning innen 2035, sier seniorrådgiver i Sirk Norge, Jens Måge, som var prosjektleder.
På rett vei, men særlig plast henger etter
Sommerens kartlegging ble gjennomført i regi av Sirk Norge, med Oslo kommune, Steinkjer kommune, Grønn Vekst og LOOP som samarbeidspartnere og støttespillere. Kartleggingen er ikke fullt ut representativ, det var totalt 24 kommuner som ønsket å delta, men gir et godt øyeblikksbilde av status og peker på hva som skal til for å nå målene mot 2035.
– Kort oppsummert er kommunene godt i gang med å innføre kravene i kapittel 10A i avfallsforskriften. Mens matavfall nærmer seg å nå utsorteringskravet allerede i 2025, gjenstår det betydelig arbeid for plast, tekstiler og enkelte andre fraksjoner. Rapporten peker på behovet for bedre forståelse av begrepet utsorteringsandel, tydeligere dokumentasjon og målrettede tiltak for å løfte kvalitet og mengder, sier Måge.
Når begrepene ikke sitter
Et av de første funnene peker rett inn i regelverkets ordvalg.
– Mange vet at det finnes et krav om utsorteringsandel – altså hvor stor andel av en bestemt avfallstype som faktisk blir sortert ut og sendt til materialgjenvinning. Men når studentene spurte etter tall, ble svarene i noen tilfeller helt urealistiske. Noen oppga nesten perfekte resultater, andre svært lave tall som neppe gjenspeiler virkeligheten. Disse utslagene ble utelatt fra datagrunnlaget, siden de åpenbart ikke kunne stemme, sier Måge.
– Dette er en utfordring. For å bruke utsorteringsandel som styringsverktøy, må man både forstå og dokumentere den på en ensartet måte. Plukkanalyser, som gir oversikt over hva som ligger i feil avfallsstrøm, er et viktig verktøy – men de behøver ikke utføres årlig, her henviste studentene til Miljødirektoratets egen veileder. Tidligere resultater kan kombineres med KOSTRA-data for å gi et robust bilde. Likevel er det under halvparten av kommunene som per juni 2025 har oversikten klar.
Plast: Den seige fraksjonen
For plast og plastemballasje er situasjonen en annen. Rapporten viser at mange kommuner ligger langt unna 2028-kravet på 50 prosent utsorteringsandel, og usikkerheten er stor om hva som egentlig er plast versus plastemballasje og hvor rent det må være for å havne i riktig dunk.
– Feilsorteringer og forurensning med matrester er et vedvarende problem. Også her viser erfaringer fra kommunene som deltok i undersøkelsen at redusert hentefrekvens på restavfall kan flytte store mengder plast over i riktig strøm, særlig hvis det kombineres med tydelig og konsekvent informasjon, sier Måge.
Imidlertid har de aller fleste respondentene (21 av 24) etablert en løsning for plast som ikke er emballasje i form av bringeordninger, hvor innbyggerne kan levere slikt avfall til gjenvinningsstasjon eller miljøpark. Flere trekker også frem at dette er en fraksjon de nylig har begynt å håndtere mer systematisk, som følge av skjerpede krav i forskriftens § 10a.