Forhandlingene om en ny plastavtale strandet
Etter to uker med intense forhandlinger i Sveits, klarte ikke verdens land å bli enige om en juridiske bindende avtale som kan stanse plastforurensing, skriver Regjeringen på sine nettsider.
– Vi er selvfølgelig svært skuffet. Plastforurensning er en trussel for både mennesker og miljø over hele verden, og ingen kommer til å klare å løse dette problemet alene. Vi trenger en global avtale for å finne alternativer til engangsplast, fase ut farlige kjemikalier i plast og få på plass effektive avfallshåndteringssystemer i alle land. Norge kommer til å fortsette arbeidet for å få på plass en avtale som kan få bukt med alle kilder til plastforurensing, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.
Det har vært sterke og motstridende interesser under forhandlingene som har pågått i flere runder siden 2022.
Et flertall på over 100 ambisiøse land har ønsket at avtalen skal omfatte hele verdikjeden til plast, fra produksjon og utforming av plastprodukter til forbruk og avfall. De har møtt motstand fra en mindre gruppe land, mange med økonomiske interesser i olje- og plastproduksjon, som først og fremst har ønsket å begrense avtalen til å handle om avfallshåndtering.
– En liten, men sterk gruppe land, har motsatt seg en avtale som forplikter land til å gjennomføre felles tiltak slik som globalt forbud mot enkelte engangsprodukter i plast og stanse bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier i plast. Disse landene har også ønsket sterke begrensninger på muligheten til å utvikle avtalen over tid. Det har hindret enighet om en global avtale, sier Eriksen.
Norge har vært en av pådriverne i plastforhandlingene og blant annet ledet høyambisjonskoalisjonen sammen med Rwanda med mål om en sterkest mulig avtale. Koalisjonen representerer land fra alle verdens regioner.
Dette er noen av punktene som ble diskutert i Sveits uten at enighet ble oppnådd om en helhetlig avtale:
- redusert forbruk av plast i verden
- forbud mot enkelte plastprodukter som for eksempel engangsbestikk
- redusert bruk av farlige kjemikalier i plastprodukter
- bedre avfallshåndtering for å unngå at plastavfall havner i naturen, og tilrettelegging for en mer sirkulær plastøkonomi
- finansiering av tiltak. Det gjelder spesielt for utviklingsland som ofte mangler nødvendige ressurser for å håndtere plastavfall effektivt.
- mekanisme for å videreutvikle avtalen