Primærnæringene bidro med 153.000 tonn avfall i 2023 – tilsvarende 1,4 prosent av den totale avfallsmengden i landet, viser ferske tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).
Liten avfallsprodusent – men mange avfallstyper
Som alle andre næringer genererer også primærnæringene avfall. Det omfatter alt fra organisk materiale fra jordbruksdrift til plastavfall og farlig avfall som oljeprodukter, batterier og rester av plantevernmidler.
Tall fra SSB viser at det organiske avfallet i stor grad brukes som gjødsel. For andre avfallstyper er målet at mest mulig skal gjenvinnes eller utnyttes til energiproduksjon. Det er et overordnet nasjonalt mål at avfall skal gjøre minst mulig skade på miljø og helse, og for farlig avfall gjelder strenge krav til innlevering og godkjent behandling.
I 2023 utgjorde våtorganisk avfall 31 prosent av alt avfall fra primærnæringene, mens plast stod for 18 prosent.
306 tonn farlig avfall fra jordbruket
Jordbruket leverte inn 306 tonn farlig avfall i 2023, viser tall fra avfallsdeklarering.no. Det tilsvarer bare 0,02 prosent av den totale mengden farlig avfall som ble levert i Norge i fjor – hele 1,68 millioner tonn.
Mengdene fra jordbruket varierer over tid, blant annet på grunn av usikkerhet i rapporteringen. Enkelte virksomheter kan ha feil næringskode, mens noe av avfallet kan være levert sammen med husholdningsavfall og dermed ikke registrert som jordbruksavfall.
Oljeholdig avfall er den klart største kategorien og utgjorde 120,5 tonn i 2023, tilsvarende 39 prosent av det farlige avfallet fra jordbruket.
Mer plast samlet inn – men mye er forurenset
Ifølge Grønt Punkt Norge ble det samlet inn 21 300 tonn jordbruksplast i 2023. Dette inkluderer blant annet rundballefolie, fiberduk, hylser og solfangerfolie. Den innsamlede plasten er ofte forurenset av jord, stein og vann, og etter korrigering utgjør dette om lag 11 000 tonn plast til materialgjenvinning.
Jordbruksfolie står for den største delen av plasten som faktisk gjenvinnes. Det ble kjøpt inn 11 900 tonn jordbruksplast i 2023. At mer plast leveres inn til gjenvinning enn det som kjøpes nasjonalt, forklares blant annet med privat import og opp- og nedbygging av lagre hos aktørene som samler inn plast.
Plast som lar seg materialgjenvinne, brukes hovedsakelig til produksjon av avfallssekker og bæreposer. Plast som ikke egner seg til materialgjenvinning, kan benyttes til energiproduksjon.
Kilde: Statistisk sentralbyrå (SSB) – Avfallsregnskapet og Farlig avfall. Tall om plast: Grønt Punkt Norge. Se hele oversikten på SSB sine sider:
BREAKING