Tiltak i Oslofjorden: Positiv utvikling – men plastforurensning krever høyere tempo

Miljødirektoratet peker i en pressemelding særlig på behovet for å redusere tilførsel av plast og mikroplast til fjorden.

Overvåking viser at Oslofjorden har høyere nivåer av mikroplast enn andre norske havområder, spesielt i sedimentene i indre fjord. Dette regnes som en betydelig og vedvarende belastning på økosystemene. Miljødirektoratet følger opp med regelverk, tekniske tiltak og økt kunnskapsinnhenting.

Flere initiativer bidrar nå direkte til å redusere plast i fjorden:

• Opprydding av marint avfall, inkludert tapt fiskeriutstyr, på strender og i sjø.
• Økte tilskudd til håndtering av kasserte fritidsbåter og vrakpantordninger.
• Forbud mot tømming av båtseptik, som også reduserer risiko for utslipp av plast og kjemikalier fra båtutstyr.
• Fjerning av stillehavsøsters, som ofte samler plastavfall og påvirker kystnære habitater.

Store deler av plastforurensningen i fjorden kommer indirekte via avløpssystemer og overvann. Omfattende utbygginger av nye renseanlegg – særlig med nitrogen- og partikkelfjerning – skal redusere transport av mikroplast fra urbane områder. Rundt 50 renseanlegg må oppgradere kapasitet og teknologi. Flere kommuner er nå i gang, men Miljødirektoratet understreker at tempoet må øke.

Les også Flytende mikroplast i Oslofjorden: Isopor dominerer funnene

Selv om tiltakene virker, vil det ta tid før økosystemene henter seg inn. Myndighetene fremhever at strengere praksis, mer tilsyn og raskere gjennomføring er nødvendig for at Oslofjorden skal få en reell miljøforbedring – også når det gjelder plast.