Rørbloggen: EUs avløpsdirektiv kommer snart – tre nøtter og ett mulig lyspunkt
Jørn Søderholm forteller at i løpet av denne vinteren, vil EU vedta det nye avløpsdirektivet. Hele vannbransjen venter spent på å se hvor dyrt og komplisert avløp blir etter det. Arne Haarr i Norsk Vann orienterer om tre utfordringer EUs avløpsdirektiv vil gi i Norge – og ett (mulig) lyspunkt. Les også hvorfor direktivet ikke er avgjørende for å redde Oslofjorden.
EU ga oss sitt avløpsdirektiv for over 30 år siden. Avløpsdirektivet er faktisk et av de aller eldste direktivene fra EU som fortsatt gjelder. Det ble vedtatt tilbake i 1991, signert i 1992 og tatt inn i norsk rett og regelverk gjennom Forurensningsforskriften.
Sistnevnte fant sted som en del av EØS-avtalen som trådte i kraft 1. januar 1994, og dermed "fyller" 30 år nå i januar.
Avløpskapitlene i del 4 av Forurensingsforskriften stiller nasjonale minimumskrav til rensing av avløpsvann og kontroll med utslipp.
Gjør avløpshåndtering vanskeligere
– Nå er EU i sluttfasen av forhandlinger om et nytt avløpsdirektiv. Det oppsto en hel del oppstandelse i den norske vannbransjen da forslaget til nytt avløpsdirektiv kom ut på høring i fjor høst. Det stiller nemlig betydelig strengere krav enn dagens direktiv. Flere av de mest sentrale endringene i det nye forslaget vil – dersom de går gjennom – gi betydelige utfordringer i fremtidens avløpshåndtering for norske kommuner og interkommunale VA-selskaper.
Det sier rådgiver Arne Haarr i Norsk Vann.
Konsekvensene av det nye avløpsdirektivet er et hovedtema på VA-konferansen Hallingtreff 2024, den andre uken i januar.
Sent sist høst vartet EU ministerråd – ett av de tre EU-organene som behandler direktivet – opp med en unntaktsmulighet som kan være godt nytt for Norge. Mer om det lenger ned.
Tre nøtter i EUs avløpsdirektiv
Først tre av de viktigste nøttene – eller utfordringene, om du vil – i det nye avløpsdirektivet som nå er til behandling i EU.
- Omfang og virkeområde utvidet. Både helse, miljø, sykdomssmitte og overvann er nå omfattet av formålet.
- Innslagspunktet er senket. Nytt avløpsdirektiv gjelder tettbebyggelser på 1 000 PE eller mer, uansett hvor det slippes ut.
- Slutt på mulighet til mildere rensekrav for kyststrøk med robust resipient, ettersom begrepet "mindre følsomme områder" fjernes. Tettbebyggelser over 1 000 PE skal ha minimum sekundærrensing.
Avløpsdirektivet regulerer utslipp av kommunalt avløpsvann fra tettbebyggelse. Formålet er å redusere utslipp av organisk materiale og næringssalter som kan føre til overgjødsling av vannet der avløpet slippes ut.
– Utslipp av avløpsvann skal ikke føre til fare for helse og miljø. Hvor strenge krav som stilles for å ivareta dette hensynet avhenger til en viss grad av resipientens tåleevne, sier Haarr.
Les hele blogginnlegget HER.
Kilde: Rørbloggen til Hallingplast.