23948sdkhjf

Mulige tiltak for å resirkulere mer plast

Vi tar enda en kikk på rapporten «Veien til sirkulær plast: Synteserapport: En norsk, sirkulær plastøkonomi med lave klimagassutslipp», utgitt av Systemiq, Handelens Miljøfond og Mepex. Helene Øyangen Lindberg er en av mange forskere og eksperter som har bidratt til rapporten.

DYPDYKK I PLASTRAPPORT: Flere interessante spørsmål ble reist i den tidligere omtalte rapporten om sirkulær plast. Les opprinnelig artikkel her.

Forsker Helene Øyangen Lindberg forklarte i en artikkel i forrige uke hvorfor bare en femtedel av plasten i Norge resirkuleres.

Men hva vi faktisk kan gjøre for å øke denne andelen, var det flere innfallsvinkler på i artikkelen fra Energi og Klima. Her kommer noen flere synspunkter fra forskeren.

Les også hele artikkelen til Energi og Klima her.

Har vi forpliktelsene til plast som sendes ut av landet?

Lindberg forteller at plast som sendes ut av landet, må rapporteres på samme måte som avhending i Norge. Analyser fra NTNU viser at transporten til utlandet utgjør en veldig liten del av plastens totale klimaregnskap.

– Det kan være vanskeligere å kontrollere hva som skjer med restfraksjonen – restene som ikke blir materialgjenvunnet – i land som ikke har like streng miljølovgivning som Norge. Mye forbrennes nok kontrollert, men det er også fare for ulovlig dumping og utslipp til natur i noen land, sier Lindberg til Energi og Klima.

Hun mener plast av fornybare kilder kan bli like god som plast som lages av fossile kilder.

– Dette forskes det mye på verden over. Jeg har kolleger på SINTEF Ocean som lager bionedbrytbar plast av tang og tare. Den kan være kjempefin å bruke i kort tid, for eksempel som plastfolie, men den bør ikke inn i resirkuleringssystemet, for da forringer den plast som er designet for å leve lenger, sier Lindberg til Energi og Klima.

Dilemma; dyrke mat eller råmateriale for plast?

Det forskes på å lage plast med lang levetid basert på plantebasert materiale. Det er fullt mulig, men det reiser spørsmål om hvorvidt vi bør bruke arealer som kunne vært brukt til matproduksjon, til å dyrke råmateriale for plast.

Produsentene må ta ansvar for avfallet

For å øke andelen plast som resirkuleres mener Lindberg at plastproduktene må designes slik at de egner seg for resirkulering. Det må også på plass avfallshåndteringssystemer som separerer ulike plasttyper, slik at ikke all plast havner i den samme sekken. Sirkulær plast må sertifiseres i bransjestandarder, som utvikles av og for næringslivet.

Sist, men ikke minst mener Lindberg av myndighetene må innføre flere produsentansvarsordninger. Dette betyr at produsentene av plastproduktene må ta ansvar for produktene også etter at de har blitt avfall. Norge imøtekommer stadig nye krav og direktiver fra EU og mye som omhandler sirkulærøkonomi.

– Norge jobber nå med en utredning om produsentansvar for tekstiler som ofte inneholder plast, sier Lindberg.

Fine mål, men få praktiske tiltak

Norge fikk en nasjonal plaststrategi i 2021, men Lindberg mener den inneholder fine mål, men få praktiske tiltak. EU-politikken er langt mer spesifikk og tiltaksorientert.

Norge har i dag seks-sju produsentansvarsordninger som er veldig produktspesifikke og handler om for eksempel bildekk eller plastemballasje.

Samtidig med at Miljødirektoratet nå reviderer disse ordningene, er en utvidet produktansvarsordning for fiskeri- og havbruksnæringen, som i større grad er rettet mot hele bransjen, til behandling. 

I likhet med elektronikkbransjen får fiskeri- og havbruksnæringen dermed en ansvarsordning som omhandler hele bransjen og ikke bare en bestemt type produkter.

En slik ordning har lenge vært etterspurt av i alle fall deler av bransjen.

Næringslivet er mer på hugget enn myndighetene

– Havbruksnæringen har flere prosjekter på gang for å sikre at merder og rør går til resirkulering og kan bli nye merder. Flere i bransjen går over til å bruke vann i stedet for trykkluft når de distribuerer fôr. Det slår løs mindre mikroplast, sier Lindberg til Energi og Klima.

SINTEF har et prosjekt sammen med Felleskjøpet, som ønsker å samle inn landbruksplast selv. De vil lage nye logistikkordninger der plasten hentes på gårdene og rutes utenom avfallsanleggene. Da slipper vi at landbruksplasten blandes med annen plast, noe som kan gjøre resirkulering lettere.

– I tillegg til det opplagte – å ikke bruke plast hvis vi ikke må – vil det være bra om vi kjøper produkter av resirkulert plast for å bidra til å øke etterspørselen etter det, sier Lindberg til Energi og Klima.

Kilde: Artikkel i Energi og Klima.

Kommenter artikkelen (1)
Anbefalte artikler

Nyhetsbrev

Send til en kollega

0.114