23948sdkhjf

Rørbloggen: Vi sløser fortsatt – mye pukk i rørgrøfter

Det sløses store mengder god, kostbar pukk i norske kommuners rørgrøfter. Må det være sånn? Hvor mye forskjell gjør det om du bruker PE-rør eller andre materialer?

Inga Rise (27) leverte landets første og eneste masteroppgave om omfyllingsmasser i rørgrøfter for litt over to år siden.

Her gir hun en oppdatering fra 2023.

Omfylling av rør i grøft? Da kjører vi på med nyprodusert 8-16 pukk, så er vi på den sikre siden. Ikke sant?

Vanlig, men ikke særlig lurt

Det er vanlig, men verken nødvendig eller særlig lurt.

Rundt om i norske VA-anlegg foregår det i relativt stort omfang en sløsing med verdifulle pukkressurser. Det beskrives og brukes pukk i rene og smale fraksjoner. I verste fall 8-11/12, og oftere 8-16 eller 8-22.

  • Det gir en unødig høy miljøbelastning
  • Det koster ledningseier unødig mye penger
  • Det er misbruk av høyverdige pukkfraksjoner som kunne vært benyttet bedre som tilslag i betong og asfalt

Master i masser og omfylling av rør

Sommeren 2020 fikk jeg tilbud om å skrive masteroppgave om omfyllingsmasser i rørgrøft, og miljøpåvirkningen i bruk av ulike fraksjoner av masser. Arbeidet med masteren klargjorde at det brukes et altfor lite og snevert utvalg av masser til omfylling.

Bør ikke brukes: 8-11 er ikke en pukkfraksjon som bør brukes til rør. Foto: Jørn Søderholm 

Det er et ganske stort spekter av masser man kan bruke til omfylling. Alt for ofte brukes ren, nyprodusert pukk i smale fraksjoner. Her er det store muligheter til forbedring. Masseressursene kan utnyttes bedre og man kan samtidig spare miljøet.

Stedlige masser kan brukes mye mer. Det er rimeligere, og gir store miljøgevinster. Likevel brukes det så lite.

I tiden etter at masteren ble levert har jeg jobbet som konsulent i Asplan Viak. Her ble jeg tatt godt imot, og har kommet til et rådgivningsfirma som er langt fremme på miljø. Jeg får hele tiden interessante og utfordrende oppgaver der min kompetanse blir utnyttet og utviklet.  

Detaljprosjektering av både grøfter og grøftefrie NoDig-metoder har det vært mye av. Når dette skrives jobber jeg jeg med to store prosjekter: Et større boligområde under utvikling og et prosjekt som rehabiliterer ledninger med NoDig-metoder. Dette er metoder vi prøver å anbefale der det er hensiktsmessig, da det både er miljøvennlig og kan være billigere enn konvensjonelle metoder med åpne grøfter.

Jeg er for det meste involvert i VA, men også noe overvann.

Stor interesse

Å skrive master er en krevende jobb. Som fersk sivilingeniør får man likevel gjerne høre at masteroppgaven glemmes ganske fort.  

For min del har jeg fått mange henvendelser og mye oppmerksomhet på grunn av masteren etter at jeg begynte å jobbe i Asplan Viak. Mange er interessert, og ser nytte i den og overføringsverdi til andre typer anleggsplasser. Det gjelder både kollegaer i Asplan Viak og eksternt. Jeg har blant annet vært så heldig å bli invitert til å holde innlegg på fagtreff hos Norsk Vann og faglunsjer hos kommuner og andre aktører.

Les hele innlegget på Rørbloggen.

Sivilingeniør Inga Rise (27) fra Svelgen i Bremanger leverte i slutten av 2020 en masteroppgave på NMBU om omfyllingsmasser i rørgrøfter. Siden 2021 har hun arbeidet som rådgiver i Asplan Viak, der hun nå jobber på selskapets kontor i Sandvika.

 

Kilde: Hallingplast Rørbloggen

Kommenter artikkelen
Anbefalte artikler

Nyhetsbrev

Send til en kollega

0.347