23948sdkhjf

Over tusen ganger mer mikroplast i bygater enn i fjorder

En fersk studie av mikroplast i bynære strøk bekrefter svært høye konsentrasjoner av mikroplast, sammenlignet med undersøkelser av forurensede fjorder.

Etter fire år med studier av mikroplast i bynære strøk, er prosjektet Urban Mikroplast nå ferdigstilt.

Undersøkelsene er gjennomført av forskningsinstituttet NORCE i samarbeid med Bymiljøetaten i Bergen kommune, og er finansiert av Regionalt forskingsfond Vestland. 

Banebrytende kunnskap 

Marin forsøpling og avfall på avveie er et økende og alvorlig miljøproblem. Til tross for et høyt plastforbruk i tett befolkede områder, er mikroplast i byer lite studert til nå, og studien fra Bergen er den mest omfattende innenfor feltet.  

– Prosjektet gir vesentlig innsikt av betydning ikke bare for Bergen, men har også overføringsverdi til byer både nasjonalt og internasjonalt, sier prosjektleder og seniorforsker Marte Haave i NORCE.  

Mye mikroplast i gatene  

I studiene ble det funnet over tusen ganger mer mikroplast i bygatene enn i en bynær fjord som ble undersøkt med samme metode. Noe av mikroplasten stammer fra forsøpling, for eksempel fra matemballasje og drikkeflasker, og svært mye kommer fra slitasje av bildekk.

Høye konsentrasjoner ble funnet i kostemasser fra veiene, og i sandfangskummer som tar imot overvann, sand, søppel, og det som ellers renner i gatene. 
 

Studien beregnet at det kan være så mye som ett tonn mikroplast i kostemassene som kommunen samler inn årlig. 

– Trafikkmengde hadde en klar sammenheng med mengde mikroplast, og aller mest fant vi ved knutepunkter for tungtrafikk. Dette peker på et behov for å koste oftere der det er mest trafikk, enten det er i sentrum eller forstedene, forklarer Marte Haave i NORCE.   

Mikroplast i fjell og på turstier  

Også i byfjellene i Bergen og på avsidesliggende fjellstier var det målbare mengder mikroplast som kan stamme fra turutstyr, skosåler og sykkeldekk. På den positive siden viste studien lite spredning av gummigranulater fra en fotballbane som ble etablert med flere spredningsbegrensende tiltak. 

Resultatene vil brukes videre av Bergen kommune som et kunnskapsgrunnlag for å sette inn mest mulig effektive tiltak mot mikroplast.  

– Vi var den første kommunen i landet med en egen plaststrategi, og kunnskapen vi nå har fått er helt avgjørende for å stoppe plastforurensning både nasjonalt og internasjonalt. Vi har allerede startet hyppigere kosting av veibaner og satt inn flere tiltak mot spredning fra kunstgressbaner og lekeplasser. Vi har også startet arbeidet med å utvikle rensemetoder for kostemasser som skal gjenbrukes som strøsand, forteller byråd for klima, miljø og samferdsel, Thor Haakon Bakke.  

Kilde: Norce

Kommenter artikkelen
Tips redaksjonen
Anbefalte artikler

Se seneste nyhetsbrev ???id_11737???

Send til en kollega

0.081