Enighet etter mange timer på overtid

Enigheten satt langt inne, og partene meklet mer enn 23 timer på overtid i forhold til den opprinnelige meklingsfristen som gikk ut ved midnatt 31. mars.  

Årets frontfagsoppgjør har i år, som for to år siden, hatt et krevende bakteppe. Både pandemien, selv om vi er på vei ut av den, strømpriser og situasjonen i Ukraina har gitt industrien betydelige merkostnader, og har satt sitt preg på forhandlingene.

Et krevende oppgjør

– Dette har vært et vanskelig oppgjør. Oppgjøret ble dyrt, men det avspeiler også en høyere inflasjon enn vanlig. Vi brukte lang tid på å komme fram til en enighet, men sammen med Fellesforbundet og med hjelp av Riksmekleren kom vi til slutt frem til en løsning vi kan stå inne for, sier Stein Lier-Hansen, administrerende direktør i Norsk Industri.

Les også Million-enighet etter eksplosjon og brann

Oppgjøret ble også komplisert av at forventet inflasjon i år ble oppjustert fra 2,6 til 3,3 prosent under forhandlingene.

Partene ble til slutt enige om en økonomisk ramme på 3,7 prosent. Rammen består av fjorårets lønnsoverheng, effekter av sentralt oppgjør, samt beregninger for antatt lønnsglidning, det vil si sannsynlig resultat fra lokale lønnsforhandlinger. Denne rammen fra frontfaget skal nå etterfølgende oppgjør forholde seg til.

Krevende konkurransesituasjon

Konkurransesituasjonen for mange norske eksportbedrifter er krevende. Krigen i Ukraina skaper stor usikkerhet, og de høye strømutgiftene bidrar til å utfordre bedriftenes konkurranseevne. Det blir nå opp til bedriftene å tilpasse sine lokale forhandlinger til egen situasjon.

Les også Ny utdanning skaper innovasjonsaktører i egen bedrift

Uravstemning

Begge delegasjonene anbefaler det resultatet som nå er fremforhandlet. Oppgjøret går nå til uravstemning blant Fellesforbundets medlemmer. Fristen for denne er 6. mai 2022. Styret i Norsk Industri skal for sin del behandle resultatet.