Bruker du toalettet som søppelbøtte? Det må du nesten bare drite i!
Hver eneste dag skaper matfett, våtservietter og annet søppel store utfordringer for avløpssystemene i landets kommuner. Konsekvensene strekker seg langt ut over utrivelig og kostbart merarbeid for avløpsetatene, som må rykke ut til tette rør og tilstoppede pumper. Avløpsvannet lar seg ikke stanse av slikt, men finner egne veier - inn i folks kjellere som tilbakeslag, eller går i overløp der urenset avløpsvann og toalettsøppel fritt flyter ut i natur og miljø.
Plastforsøpling i havet
Mange av produktene som havner i toalettet inneholder store andeler plast, som våtservietter og engangskluter, sanitærartikler og emballasje til disse, sigarettsneiper, linser og tanntråd. Vi må unngå at slikt søppel havner i havet og bryter ned til mikroplast.
Frivillige ryddere finner mye slikt søppel langs norske strender, og det er grunn til å anta at hovedkilden er toalettene i norske hjem.
Kunnskapshull
- Men vet ikke folk at de ikke skal bruke toalettet som søppelbøtte?
- Folk vet veldig lite om avløpssystemet de er tilknyttet, sier prosjektleder Kine Lillerud fra Hold Norge Rent (HNR). Mange aner ikke hva som skjer etter at de trekker ned, langt mindre hva som må til for å rense avløpsvannet, eller hvilke konsekvenser det kan få at toalettet brukes som søppelbøtte. Det har vi avdekket gjennom intervjuer og undersøkelser.
- Samtidig er folk opptatt av å unngå handlinger som bidrar til forsøpling, og særlig plastforsøpling i havet. Vi har også stor vilje til å endre egen praksis når vi blir klar over at handlingene våre har negative konsekvenser. Folk trenger rett og slett mer kunnskap, sier Lillerud.
MYE KASTES I DOSKÅLA: Plukkanalyser i renseanlegg bekrefter at mye sanitæravfall, men også snus og sneip kastes i toalettet. FOTO: HOLD NORGE RENT
Nå kommer derfor en nasjonal kunnskapskampanje med mål om å få folk til å slutte å bruke toalettet som søppelbøtte. Kampanjen er et samarbeid mellom Hold Norge Rent, LOOP/Sortere og Norsk Vann, og er muliggjort av Handelens miljøfond som et ledd i deres arbeid med å redusere plastforsøpling. Kampanjen vil gå i sosiale medier og har fått navnet «Det må du nesten bare drite i».
Grundig innsikt
- Våre undersøkelser viser oss først og fremst at folk egentlig allerede har løsningen på problemet på sitt eget bad. Ni av ti oppgir nemlig at de har søppelbøtte på badet, forklarer Lillerud.
Undersøkelsene viser at vi er opptatt av å unngå plast i havet, men at mange likevel kaster produkter som våtservietter, engangskluter til rengjøring, bind og tamponger i toalettet.
- Når det gjelder hvorfor folk velger å hive søppel i toalettet svarer de at det enten vurderes som den beste løsningen, den enkleste løsningen der og da, eller fordi de ikke vet hvor de ellers skal gjøre av produktene, sier Lillerud.
Derfor er det viktig å gi folk kunnskap om at de enkle valgene fort kan skape store problemer, både for dem selv og for livet i havet, og motivere til å velge søppelbøtta og kildesortering.
Analyser av dosøppel på renseanlegg
Det ble gått enda grundigere til verks. Søppel på seks ulike renseanlegg ble undersøkt og analysert.
- Totalt ble det hentet ut 140 kilo dosøppel i prøvene fra anleggene, der det ble identifisert 7655 produkter. Fiberkluter havner på topp, og utgjør et stort problem, sammen med bind og tamponger, snus, sneip og plastfolie. Tar vi med at fiberklutene også inneholder plast forstår vi hvor mye plast det er i avløpssystemet til enhver tid. Når filler og matfett tetter til rør og pumper havner denne plasten på avveie og ender opp i havet, forklarer Lillerud.
Enormt problem
Søppel i avløpet er et enormt problem. Bare i de seks anleggene som ble undersøkt, blir det årlig fanget opp 1 200 000 kilo søppel.
- Derfor er det så viktig å øke folks kunnskap om konsekvensene ved å hive søppel i toalettet. Vi kan faktisk risikere å møte det igjen på badestranda, eller i magen på torsken vi skal ha til middag. Det kan vi unngå dersom folk hiver søppel i søppelbøtta i stedet for å hive det i do, avslutter Lillerud.
Kilde: Hold Norge Rent