23948sdkhjf

Urovekkende plastfunn hos havhestunger

For første gang er det funnet plast i havhest-unger på Svalbard. Funnet bekymrer forskerne bak en ny rapport om plast i voksne havhester.

Det går fram av en artikkel på Norsk Polarinstitutts hjemmeside.

På det meste ble det funnet 380 plastbiter i en av havhestungene, forteller miljøgiftforsker Geir Wing Gabrielsen ved Norsk Polarinstitutt. 

Han har deltatt i ekspertgruppen for mikroplast og forsøpling i AMAP, som nylig la fram en rapport med anbefalinger for overvåking av mikroplast i Arktis. Rapporten er utarbeidet sammen med eksperter fra ulike institusjoner i land knyttet til Arktisk råd. 

I rapporten forteller ekspertene om blant annet voksne havhester og plastpåvirkningen de utsettes for i Arktis. Sjøfuglen havhest er valgt ut av Arktisk råd som en av artene som skal overvåkes i årene som kommer. Polarinstituttet har over flere år studert arten på Svalbard. 

Fant plast i alle fugleungene

Funnet av fugleungen med 380 plastbiter ble gjort høsten 2020, da 21 unge og 18 voksne havhester ble fanget under polarinstituttets feltarbeid i Kongsfjorden på Svalbard. Fugleungene hadde nylig forlatt reiret og var lite flygedyktige. Da forskerne France Collard og Felix Tulatz, begge fra polarinstituttet, analyserte mageinnholdet, gjorde de oppsiktsvekkende funn.

– Alle havhestungene hadde plast i magen, de hadde også mer plast i seg enn de voksne fuglene, forteller France Collard.

Dette ferske studiet er ikke innlemmet i AMAP-rapporten, fordi resultatene er såpass nye og AMAP-rapporten forteller om voksne fugler. Det gir likevel et bredt bilde på problematikken knyttet til havhest og plast. 

Rekordhøye plast-tall

Studien er den første som dokumenterer plast i unge havhester på Svalbard. Fra før er det godt kjent at voksne havhester har høye nivåer av plast i seg. I en undersøkelse av havhester tilbake til 1985 fant forskere plast i magene hos 30 prosent av fuglene. Tretti år senere ble det funnet plast i magesekken hos nær 90 prosent av fuglene i det samme området.  Den nye undersøkelsen fra 2020 overgår tidligere tall. 

– 95 prosent av havhestene i vår undersøkelse hadde plast i magen. Nesten all plast var større enn en millimeter, den største på nesten syv centimeter, opplyser Collard.

 Norsk polarinstitutt

UNGFUGL FANGES: 21 unge og 18 voksne havhester fanget under feltarbeid i Kongsfjorden på Svalbard høsten 2020. Her fanger Geir Wing Gabrielsen en unge.
 FOTO: FELIX TULATZ/NORSK POLARINSTITUTT  

Skader indre organer

Det er ennå for tidlig å si noe om hvordan fugleungene responderer på plast, men forskerne antar at de ikke avviker stort fra responsene som de finner hos voksne fugler. Plast inneholder en rekke kjemikalier (miljøgifter), og noen av disse har egenskaper som gjør at de kan forstyrre viktige fysiologiske funksjoner hos fugler. 

– Plast kan føre til innvendige skader, blokkeringer av fordøyelsessystemet og skader på tarmveggen, og være dødelig, spesielt hvis den forhindrer opptak av næring. Miljøgifter i sjøvannet kan absorberes i plasten og overføres til kroppsvevet når fuglen spiser plasten. Kjemikaliene vil kunne bli tatt opp av dyret og bidra til forhøyede konsentrasjoner av miljøgifterforklarer Collard.

 Passerte maksgrensen

Atten av havhestene i studien fra Svalbard i 2020 passerte maksgrensen på 0,1 gram for plastpåvirkning, som er grenseverdien for når fuglene får helseproblemer. Det er Oslo-Paris konvensjonen (OSPAR) som har satt grenseverdien, og havhest inngår her i overvåkning av de marine miljøene i Nordøst-Atlanteren.

Samtlige havhester som er funnet døde på strender i Den engelske kanal og i Nordsjøen har plast i magen. Her overgår 80-90 % av havhestene grenseverdien satt av OSPAR. På Svalbard er plast i havet og langs strender et økende problem.   

– Økningen henger sammen med at stadig mer plast i havene finner veien til havområdene ved Svalbardsier Geir Wing Gabrielsen.

 Havhest

FORVEKSLER PLAST MED MAT: Havhest dykker ikke, og er avhengig av å sanke mat i havoverflaten. Det gjør de ved å snappe opp det som flyter på overflaten. Blekksprut og dyreplankton er favoritter, men forskere tror fuglene ikke klarer å skille mellom vanlig føde og plastsøppel, og dermed ender plasten i fuglekroppene.
 FOTO: OLE MAGNUS RAPP/NORSK POLARINSTITUTT 

Plastbiter i havoverflaten

Plastproblemet er omfattende. Hvert år havner mellom åtte og ti millioner tonn plast i havet, og skader dyr og øvrig natur i og nær havet. Det er hverken stor befolkningstetthet eller mye skipstrafikk i Arktis, så det meste av plasten kommer med havstrømmene sørfra.

Plasten på Svalbard stammer i stor grad fra fiskeri- og skipsaktivitet. Men plasten som forskerne finner i havhesten er små løse plastbiter som driver med havstrømmene nordover, og flyter i havoverflaten, og som havhestene spiser. Slik får de store mengder mikroplast i kroppen. Og når havhest-foreldrene spiser plast, påvirker dette også ungene.

–  Studier viser at sjøfugler som har mye plast i magen gir mindre mat til ungene. Ungenes vekst kan påvirkes som i neste runde kan medføre at de dør i mangel av nok energi og næringsstoffer. Men ungene får også plast direkte i seg via foreldrene som gulper opp maten til demsier Wing Gabrielsen.

 Norsk Polarinstitutt forsker

FANT STORE PLASTBITER I FUGLEUNGENE:  Nesten all plast var større enn en millimeter, den største på nesten syv centimeter, forteller  France Collard, som var en av forskerne som analyserte fuglene etter høstens feltarbeid.
 FOTO: ALLISON BAILY/NORSK POLARINSTITUTT  

Ender i folks matfat

Plast som havner i havet brytes ikke ned, men blir fragmentert til mikroplast og deretter til nanoplast, før det tas opp av plankton, som så blir spist av krabber, fisk, sjøfugler og marine pattedyr. På sikt kan plasten ende i vårt eget matfat.

–  Mennesker spiser fisk og hvis fisken har plast i seg får vi det også, sier Wing Gabrielsen.

Nå håper forskerne at AMAP-rapporten om plast blir et viktig bidrag til myndighetenes bekjempelse av plastproblematikken over landegrensene i nord.   

–  Norge er i dag en pådriver for arbeidet med marin forsøpling internasjonalt, men flere land har større utfordringer knyttet til plastavfall i havene enn oss. I disse landene er det spesielt viktig å etablere systemer for håndtering av plastavfallsier Wing Gabrielsen.

 KILDE: NORSK POLARINSTITUTT

 

 

Kilde: Norsk Polarinstitutt

Kommenter artikkelen
Tips redaksjonen
Anbefalte artikler

Send til en kollega

0.078