23948sdkhjf

Norge må lære av andre land

Grønt Punkt Norge har gitt Miljødirektoratet innspill til hvordan Avfallsforskriften kan forbedres. Bedre regulering og ettersyn er viktig for at produsentansvarsordningen skal fungere best mulig.

Miljødirektoratet er i gang med revisjon av Avfallsforskriften kapittel 7 og har invitert både aktører i bransjen, miljøorganisasjoner og andre interessegrupper til dialogmøter. Grønt Punkt Norge møtte direktoratet 3. desember og kom med en rekke innspill som ble meget godt mottatt.

Hovedinnholdet i innspillene handlet om bedre regulering og ettersyn. For et retursystem som skal oppfylle en samfunnsoppgave med forsvarlig gjenvinning av avfall, er dette avgjørende. I vår bransje er paradokset at jo mindre et returselskap gjør – desto lavere blir kostnadene for produsentene. Dette er grunnen til at Grønt Punkt Norge mener det haster med å få på plass regler som sikrer lik konkurranse og som motiverer til å nå høyere ambisiøse gjenvinningsmål. Kommer ikke det på plass er det i dag mange muligheter for å rive ned det norske systemet som returselskapene som inngår i Grønt Punkt Norge-medlemskapet har bygd opp over 25 år.

Erfaringer fra Europa

Grønt Punkt Norge deltar i flere internasjonale nettverk for produsentansvarsordninger i Europa, blant annet Pro Europe og Expra. Dette gir verdifull innsikt i utfordringer og reguleringer i andre land.
Tyskland er et land vi må lære av. De var først ute i verden med produsentansvar på avfall og hadde også tidlig konkurrerende produsentansvarsordninger. Her sto hele innsamlings- og gjenvinningssystemet i fare, etter mange år uten tilstrekkelig regulering og med skarp konkurranse om å tilby produsentene rabatter og minsteløsninger. Østerrike lærte av storebror i vest, og sørget for et tydelig og strengt regelverk før de åpnet for konkurrerende produsentansvarselskaper.

Vi i Norge bør ta lærdom av erfaringer fra Tyskland og Østerrike. Innenfor dagens regelverk kan produsentansvarsordninger konkurrere på:

1. Rabatter

- Utvalgte medlemmer kan betale mindre for innsamling og gjenvinning enn andre medlemmer

Grønt Punkt Norges produsentansvar er basert på likebehandling. Alle produsenter og importører skal betale hva det koster å samle inn og gjenvinne sin mengde emballasje. Ingen store, attraktive bedrifter får rabatter, fordi dette ville skjøvet deres ansvar over på andre. I EUs Waste Framework Directive 2018, som medlemslandene hadde krav om å implementere i sommer, er dette regulert: “Ensure equal treatment of producers of products regardless of their origin or size, without placing a disproportionate regulatory burden on producers, including small and medium-sized enterprises, of small quantities of products.” EFTA og Norge har ennå ikke implementert dette direktivet.

2. Emballasjemengder

- Utvalgte medlemmer kan underrapportere tilført emballasje, som fører til redusert vederlag og returselskapets innsamlingsforpliktelse

Som medlem i Grønt Punkt Norge er produsentene forpliktet til å detaljert rapportere sitt bruk av emballasje. Dette kan kanskje oppfattes komplisert og tidkrevende, men sikrer at hver produsent eller importør tar sitt ansvar fullt ut. Eksterne revisorer gjennomfører også jevnlig revisjoner hos medlemmer hvor både under- og overrapportering blir korrigert. På denne måten sikrer vi en trygghet for hvert enkelt medlem at de har tatt sitt faktiske ansvar og ikke risikerer å bli anklaget for manglende oppfyllelse av sin forpliktelse. Grønt Punkt Norge har lenge presisert at det haster å få på plass et produsentansvarsregister som ikke bare skal identifisere gratispassasjerer, men også beregner de totale emballasjemengdene som settes på markedet i Norge, fordeler innsamlingsforpliktelsene mellom returselskapene og, utfører revisjon og tydeliggjør produsentenes ansvar.

3. “Skumme fløten”

- Oppnå landsdekkende innsamling ved å hente emballasjeavfall kun fra sentrale strøk i hver region

Plast, som er materialet det knytter seg største utfordringer til, må samles inn og forsvarlig gjenvinnes uavhengig av kvalitet og beliggenhet. Plastretur, som driftes av Grønt Punkt Norge, tar et landsdekkende ansvar både for husholdnings- og næringslivsplast og i tillegg landbruksplast både i by og land. I dagens forskrift mangler tydelig definering av “landsdekkende” og også utdyping av hva som menes med “rimelig mengde”.

4. Gjenvinningsgrad

- Gjenvinne minst mulig innenfor gjeldende mål

I dag krever forskriften at 30 prosent av plastemballasjen, uavhengig av om det er nærings- eller husholdningsplast, skal sendes til materialgjenvinning. På samme måte skal 50 prosent ekspandert polystyren, 60 prosent emballasjekartong, 65 prosent emballasje av brunt papir, 60 prosent metallemballasje og 60 prosent glassemballasje sendes til materialgjenvinning. Returselskapene som inngår i Grønt Punkt Norge overoppfyller flere av disse kravene både for plast, brunt papir, glass og metall. Dette både for å møte morgendagens ambisiøse miljømål, men også for å ha en jevn og god returordning for alt som samles inn gjennom hele året, uavhengig av om mål er nådd eller ikke. Vi mener myndighetene må motivere til økt innsamling utover kravene og gi materialselskap som overoppfyller insentiver til dette.

Kilde: Pressemelding fra Grønt Punkt Norge

Kommenter artikkelen
Tips redaksjonen
Anbefalte artikler

Send til en kollega

0.087