ILLUSTRASJON: OSLO KOMMUNE

I 2020 introduserer den norske avfallsbransjen en ny, nasjonal merkeordning for avfall og kildesortering. Oslo står i første rekke.

Det nye systemet er importert fra Danmark, som selv innførte det for noen år siden. Ettersom Sverige, Finland og Island også ønsker å være med, ser vi altså på sikt på en egen, nordisk modell på tvers av landegrenser.

I Norge er dette en liten revolusjon. Det er de enkelte kommunene som bestemmer hvilket system innbyggerne har å forholde seg til, og det er ofte forskjeller mellom to nabokommuner. Felles merking blir den røde tråden mellom disse systemene.

- Et stort løft for kildesortering

Målet er dessuten at også emballasjeprodusenter og private avfallsfirmaer skal bruke det nye systemet. Med en felles og helhetlig merkestandard vil innbyggerne i fremtiden se de samme symbolene på produkter i butikken, på avfallsbeholdere på jobb og kjøpesentre og, ikke minst, på beholderne hjemme og på gjenbruksstasjonen.

- Det er et stort løft for kildesortering i Norge når merkingen blir felles og universelt utformet, og selvsagt skal Oslo være med og lede an. Nå blir det også mye enklere å kildesortere for de som besøker byen eller flytter hit fra andre steder i landet, sier Lan Marie Berg, byråd for miljø og samferdsel.

- Vi når ikke EUs materialgjenvinningsmål om 65 % materialgjenvinning innen 2035 uten å tenke nytt. En felles merkeordning vil gjøre det lettere å kildesortere i hele Norden og forsterke arbeidet for en sirkulær økonomi, sier Berg.

Fortsett å kildesortere – vi ordner restenI

Oslo har vi blant annet over 80 000 avfallsbeholdere hjemme hos folk, 1100 returpunkter for glass- og metallemballasje og 16 mini- og gjenbruksstasjoner som må ha nye merker og skilt de neste årene.

- Det er et stort arbeid! I første omgang bytter vi derfor ut det som uansett bestilles inn eller oppgraderes i tiden fremover, sier kommunikasjonsdirektør Kjersti Kristoffersen i Renovasjons- og gjenvinningsetaten.

Det inkluderer 10 000 avfallsbeholdere per år som gradvis skal erstatte defekte beholdere hjemme hos folk, 500 nye returpunkter samt sorteringsguider og annet materiell.

I tillegg har minigjenbruksstasjonene på Løren og Torshov (Bentsehjørnet) allerede fått ny, innvendig profilering i tråd med den nye standarden, og flere stasjoner står for tur.

Folk der hjemme vil ellers ikke merke mye til selve innføringen. De mest observante har kanskje sett at plast fra nå av har lilla farge, mens matavfall har beholdt fargen vi kjenner igjen fra grønn pose. Får dette konsekvenser for den blå posen? Ikke ennå.

- Folk skal fortsatt legge plastemballasjen sin i de blå posene så lenge det er de vi gir ut. Vi går over til lilla farge neste gang vi anskaffer poser, men det vil ta litt tid, sier Kjersti Kristoffersen., sier Kjersti Kristoffersen.

Renovasjons- og gjenvinningsetaten har ansvaret for den kommunale avfallshåndteringen i Oslo, og vi tar hånd om alt avfall du produserer hjemme. Når du sorterer matavfall, plastemballasje og restavfall i grønne, blå og vanlige poser, henter vi det og sørger for at det blir til biogass og biogjødsel, nye plastprodukter og miljøvennlig energi.

ORenovasjons- og gjenvinningsetaten ønsker å lykkes med innsamlingen av husholdningsavfall og utvidet kildesortering sammen med Oslos 650.000 innbyggere.

Nøkkeltall om Renovasjons- og gjenvinningsetaten og avfallsinnsamlingen i Oslo:

• Det er cirka 330.000 privathusholdninger i Oslo, med omtrent 58.000 standplasser/hentesteder.
• Det foretas cirka seks millioner tømminger per år, hvilket tilsvarer omtrent 112.000 tømminger per uke.
• Renovasjons- og gjenvinningsetaten  har årlig i overkant av en million besøkende besøkende på sine gjenbruksstasjoner.

Kilde: Pressemelding fra Oslo kommune