23948sdkhjf

KRONIKK: Produsentansvaret for plastemballasje ivaretas i Norge

Jaana Røine, adm. dir Grønt Punkt Norge og Plastretur

Vi er meget godt fornøyd med at det nå settes betydelig fokus på den store utfordringen med gratispassasjerer i produsentansvarsordningene, både fra Samfunnsbedriftene og fra miljømynidghetene. I nyhetssak Plastforum refererer fra Dagsavisen 24.6 ønsker vi imidlertid å komme med følgende presiseringer:

Først til overskriften, i Norge er det vareimportører og vareprodusenter som tar produsentansvar for den emballasjen de bruker på sine produkter. Dette ansvaret skal de fortsatt ta og vi i Grønt Punkt Norge jobber for at ansvaret skal forbli i dette leddet.

Dernest, kan man ikke uten videre sammenlikne land uten å samtidig se på reglene som er satt og hvordan avfallssystemet i de enkelte land er organisert. Dette kjenner Kamfjord i Samfunnsbedriftene godt. I Norge stadfester Forurensningsloven at vi har et kommunalt monopol til forbrukeravfallet og at håndtering av dette skal dekkes til selvkost over renovasjonsgebyr. Så har vi i 25 år i Norge tatt produsentansvar (de 23 første årene på frivillig basis med en bransjeavtale med miljømyndighetene) hvor vareprodusentene og importørene gjennom materialselskapene som inngår i Grønt Punkt Norge dekker merkostnadene knyttet til separat innsamling av emballasjen. Det er imidlertid kommunene som bestemmer hvordan systemet for innsamling settes opp i sin kommune, og da kan en ikke forvente at produsentansvaret skal betale uansett valg av system og -kostnad, men snarere dekke kostnader innenfor "best practice".

Så er det viktig at vi i Grønt Punkt Norge ikke skal ha lønnsomhet, men at vi skal være en non-profit organisasjon hvor inntektene dekker kostnader forbundet med kommunenes merkostnader knyttet til innsamling av plastemballasjen, deretter frakt fritt opplastet over hele landet og kostnader forbundet med sortering og gjenvinning. Det blir unyansert på grensen til naivt å uttale at alle kostnader forbundet med innsamling og gjenvinning av avfall må være plassert der det hører hjemme, hos produsentene. I motsatt fall blir det forbrukerne som må betale gjennom renovasjonsgebyret. La oss være enige om en klar sannhet, uansett hvor ansvaret legges så er det til syvende og sist forbrukerne som betaler, enten over varepris eller renovasjonsgebyr.

Plastretur, som driftes av Grønt Punkt Norge har, gjennom avtale med alle norske kommuner og interkommunale avfallsselskaper, tatt hånd om plastavfall også langt utover våre medlemsbedrifters lovpålagte miljøansvar. Dette har gitt betydelige merkostnader. Vi er nå opptatt av å få på plass systemer som sikrer at ingen er gratispassasjerer og er i dialog med myndighetene om et mer transparent system. Deloitte har beregnet at mengden med plast det ikke tas ansvar for kan være så mye som 60 000 tonn, både fra vareimportører og produsenter som unnlater å ta ansvar, men også fra internasjonal nett- og grensehandel, som i dag ikke er underlagt reguleringen. Samfunnsbedriftene og vi er helt samstemte i at det må etableres et emballasjeregister og at vi skal innføre ytterligere differensiering av vederlaget på plastemballasjen som settes på det norske markedet, hvor det skal være en fordel å bruke emballasje som egner seg for materialgjenvinning. Dette må imidlertid iverksettes slik at det gis rettferdighet og i tråd med andre lands differensieringer, noe vi jobber med.

Til slutt så refererer Plastforum at norske vareprodusenter og importører betaler 1,38 pr. kilo plastemballasje de sender på markedet. Dette stemmer ikke. På grunn av økte kostnader forbundet til gjenvinning av plastemballasjen gikk miljøvederlaget først opp en gang pr. 1. februar og dernest en gang til, gjeldende fra 1. juli, til sammen 152 prosent. Dette er meget smertefullt for mange av våre medlemsbedrifter, men en kostnad de er villige til å ta i forståelse med sitt ansvar. Dette skal dekke alle merkostnader i et meget vanskelig avsetningsmarked, lav kronekurs og andre utfordringer kastet på systemet, men naturlig nok ikke de helt uforutsette og ikke minst uforskyldte utfordringene en pandemi gir et samfunn. Dette har vi, på linje med andre bedrifter som er skadelidende av denne krisen, bedt om statlig støtte til og venter på svar.

Kommenter artikkelen
Anbefalte artikler

Nyhetsbrev

Send til en kollega

0.188