23948sdkhjf

Bråstopp for norsk økonomi

Koronapandemien og nedstengingen av norsk økonomi savner sidestykke. Den nåværende lavkonjunkturen vil trolig vedvare i flere år.

Det skriver Statistisk sentralbyrå (SSB) i en ny rapport.

På kort tid har utsiktene for norsk økonomi endret seg fullstendig. I SSBs forrige publiserte konjunkturrapport fra desember 2019, lå det an til at norsk økonomi ville være i en nær konjunkturnøytral situasjon i årene framover.

– Koronapandemien har medført at norsk økonomi nå er i en lavkonjunktur som sannsynligvis vil vare i flere år framover. En meget ekspansiv finanspolitikk, lavere renter, rekordsvak kronekurs og fallende reallønn bidrar til å dempe utslagene i arbeidsmarkedet, sier SSB-forsker Thomas von Brasch.

Sammenlignet med våre handelspartnere vil gjeninnhentingen sannsynligvis skje raskere i Norge som følge av større handlingsrom i finans- og pengepolitikken og at krona har svekket seg mot de fleste valutaer.

– I våre beregninger har vi lagt til grunn at de mest inngripende smittevernstiltakene gradvis slippes opp gjennom 2. kvartal, noe som er litt tidligere enn hos mange av våre handelspartnere. Det er imidlertid stor usikkerhet rundt det videre smitteforløpet, og det kan bli behov for å videreføre enkelte smittevernstiltak betydelig lenger enn det vi har forutsatt. I så fall vil lavkonjunkturen sannsynligvis bli både dypere og lengre enn det vi har beskrevet i rapporten, påpeker von Brasch.

Internasjonal økonomi i kraftig nedgangskonjunktur

Vår internasjonale prognosebane er nedjustert betydelig siden sist som følge av spredningen av koronaviruset. Veksten er imidlertid antatt å ta seg opp igjen helt mot slutten av 2020 og i begynnelsen av 2021, men ikke mer enn at våre handelspartnere fortsatt vil ligge betydelig under trend ved slutten av prognoseperioden.

Norsk økonomi har gått på en bråstopp

Nedgangen skyldes utbruddet av koronaviruset og de påfølgende smittevernstiltakene som er innført over hele verden. BNP Fastlands-Norge er ved utgangen av mars anslått å være rundt 14 prosent lavere enn ved inngangen til måneden.  Aktiviteten i markedsrettet virksomhet og offentlig forvaltning har falt betraktelig. Stengte barnehager og innstilling eller reduksjon av driften for en rekke helsetjenester har redusert aktiviteten i offentlig forvaltning. Innenfor markedsrettet virksomhet er nedgangen særlig sterk i noen tjenesteytende næringer som for eksempel overnattings- og serveringsvirksomhet og kultur og underholdning.

Det er stor usikkerhet rundt den videre utviklingen i norsk økonomi. Vi legger til grunn at de mest inngripende smittevernstiltakene gradvis slippes opp gjennom 2. kvartal, men at enkelte av tiltakene videreføres lenger. Selv om tiltakene slippes gradvis opp, vil ettervirkningene av dem og nedgangen i internasjonal økonomi trolig medføre at norsk økonomi forblir i en lavkonjunktur nesten hele prognoseperioden, som strekker seg til 2023. 

Lavere petroleumsinvesteringer

Pandemien påvirker petroleumsinvesteringene på norsk sokkel direkte ved norske smitteverntiltak og indirekte gjennom et kraftig fall i oljeprisen. Smitteverntiltak har ført til lavere investeringsaktivitet på norsk sokkel fra tidlig i mars. Stort sett all produksjonsuavhengig aktivitet på felt i produksjon er stanset for å minimere smitterisiko. Det er sannsynlig at framdriften på enkelte pågående utbygginger blir tregere enn planlagt både på grunn av smitteverntiltak og behov for å utsette kostnader. Lavere oljepris medfører sannsynligvis at en del investeringsaktivitet forskyves til neste år. Vi anslår at petroleumsinvesteringene reduseres med rundt 9 prosent i 2020 og om lag 12 prosent i 2021. Dette vil isolert sett bidra til å trekke ned veksten i BNP Fastlands-Norge med 0,3 prosentpoeng i gjennomsnitt disse to årene. I 2022 og 2023 ventes petroleumsinvesteringene å ta seg noe opp igjen i takt med et moderat oppsving i oljeprisen.  

 Les hele SSB-rapporten her.

Kilde: Statistisk sentralbyrå (SSB)

Kommenter artikkelen
Tips redaksjonen
Anbefalte artikler

Send til en kollega

0.094