23948sdkhjf

Nordmenn på plastposetoppen i Europa

Handlevanene våre gjør at vi reduserer plastposebruken i saktere tempo enn våre naboer.

Les også: Norge og India skal jobbe mot plastforurensing

Europeere bruker om lag 100 milliarder engoangsbereposer i plast i året, og rundt 4,5 prosent av disse kommer på avveie. Det er derfor ikke tvil om at posene har store innvirkninger på miljøet.

Nordmenn er på Europa-toppen med 180 poser pr innbygger pr år, mens Sverige bruker 102, Danmark 80 og Tyskland 24. Norske plastposer er solide og 80 prosent av de gjenbrukes som avfallsposer.

– Handlevanene våre og andre strukturelle forhold påverker hvor mange plastposer som blir solgt, sier SIFO-forsker Live Standal Bøyum, som sammen med Marie Hebrok har gjort en gjennomgang av relevant forsking på oppdrag for Handelens Miljøfond.

– Vi i Norge har god økonomi og høyest kjøpekraft i Europa, vi bryr oss ikke om at posen koster en krone eller to, sier Bøyum.

Les også: Roper varsko om mikroplast i klær

– Sammenliknet med Sverige har vi høyere butikktetthet og handler oftere. Flere butikker fører gjerne til mer spontanhandling for eksempel på vei heim fra jobb. Dessuten tilbyr alle butikker i Norge plastposer, mens mange butikker i Tyskland ikke tilbyr plastposer i det hele tatt, og det er vanlig å bruke avfallsruller til husholdningsavfall.

Plastbæreposene fikk mye oppmerksomhet i Norge med EUs «plastposedirektiv» i 2015. Direktivet pålegger landene å redusere plastposebruken til 40 poser pr innbygger innen 2025. De ulike landene tok i bruk direktivet på forskjellige måter, de fleste innførte tiltak der forbrukaerne må betale for posene. Effekten har variert mye fra land til land.

I Norge har forbruket gått ned med 10 prosent etter at Handelens Miljøfond, Norges måte å oppfylle EU-direktivet på, ble opprettet i 2017. 50 øre av hver plastpose som blir solgt av fondets medlemmer, altså norske dagligvarebutikker, går til fondet.

Både Danmark og Tyskland har nesten halvert forbruket av plastposer på få år, mens Sverige så vidt er flinkere enn Norge.

Les også: Permitterte tilbake på jobb etter storkontrakt

– En av årsakene kan være at tiltakene i Norge er innført såpass nylig, sier Bøyum.

– Danskene har for eksmpel betalt for posene siden 1993, og har dermed hatt lengre tid på seg til å endre vaner knyttet til bruk av handleposer.

Gjennom media har nordmenn blitt kjent med at plastposer slettes ikke er så ille for miljøet som man skulle tro. De aller fleste blir tross alt resirkulert, og hva skal vi bruke som erstatning?

Likevel ser forskerne at både holdninger og handlinger er i endring.

Les også: Norge og Russland sammen mot plastforsøpling

I en ny SIFO-undersøkelse oppgir hele 68 prosent at de har redusert plastposeforbruket fra året før. Og 48 prosent oppgir at de tok med seg eget handlenett i matbutikken.

– Vi ser at det er en endring i miljøholdninger, som kanskje på sikt vil gjøre at plastposeforbruket går ned, sier Bøyum.

– Sett i sammenheng med at plastposeforbruket bare har gått ned 10 prosent de siste to årene, sier selvsagt ikke disse tallene at folk nå i stor grad har gått over til å bruke handlenett i butikken, men det kan tyde på at folk oppfatter handlenettet som bedre for miljøet satt opp mot plastposen, sier Hebrok.

– Det vi kanskje tenker på helt intuitivt, er at å ta med eget handlenett eller å bytte til papirposer er det beste, men så enkelt er det dessverre ikke når man ser på hvor mye utslipp som kommer fra produksjonsleddet av disse alternativene, sier hun.

Les også: Norge og Borealis utvider sitt havengasjement i prosjektet STOP

Hebrok legger vekt på at dette ikke bare handler om klimagassutslipp og ressursforbruk, men også om forsøpling – poser på avveie.

– Gjenbruk av de posene du allerede har er det beste du kan gjøre som forbruker, sier Hebrok.

 

Kilde: Pressemelding fra Oslo Met

Kommenter artikkelen
Tips redaksjonen
Redaksjonen anbefaler

Send til en kollega

0.093