23948sdkhjf

Gjenvinning hjelper klimaet

Norsk gjenvinning bidrar til å redusere de globale klimagassutslippene med 3,9 millioner tonn CO2 årlig, noe som tilsvarer ca. sju prosent av de totale norske klimagassutslippene.

En økning på 50 prosent er fullt mulig med mer gjenvinning, fremgår det av en fersk rapport. Reduserte klimagassutslipp er et resultat både av å bruke materialer som papir, trevirke, metaller, olje og plast om igjen og av at energien i dem kan utnyttes direkte, fremgår det av rapporten laget for Norsk Industri.
Klimanytten ligger fra noen hundre kilo CO2 per tonn glass og oppover til 20 tonn CO2 per tonn kobber. Det viktigste enkelttiltaket for å få ned utslippene er innføring av et deponiforbud for organisk avfall, sies det.
Denne effekten på klimaet av gjenvinning har hittil vært lite omtalt. Årsaken kan være at virkningene kommer både innenfor og utenfor landets grenser. Råvareutvinning for norske industribedrifter skjer blant annet ofte i andre land og innsparinger her kommer ikke inn i nasjonale klimaregnskap. Dette påpekes i rapporten.
Materialgjenvinning viktigst Det er særlig materialgjenvinning som gir stor klimanytte. Forutsetningen for at forbrenning skal gi noen positiv klimavirkning er at forbrenningen skjer med rensing eller eventuelt at CO2 blir en del av produktene. Ved materialgjenvinning kan materialer brukes som råstoff i ny produksjon samtidig som energiforbruket ved slik fremstilling ofte reduseres i forhold til bruk av nytt råstoff. Noen materialer vil imidlertid ha en kvalitet som gjør det vanskelig å materialgjenvinne dem.
Et viktig virkemiddel for å øke gjenvinningen har vært bruken av produsentansvar. Dette innebærer at produsenter, importører og distributører av varer tar ansvaret for produktene. Et godt eksempel her er EE-avfall. Her ble det samlet inn 132.000 tonn i 2006 og langt det meste av dette ble materialgjenvunnet. For EE-avfall er innsamlingsgraden over 90 prosent. EE (elektriske og elektroniske produkter) består av store mengder metaller som jern og stål, aluminium, kobber og messing, men også mange farlige stoffer som kvikksølv eller bromerte flammehemmere. I tillegg gjenvinnes mange plasttyper og glass fra lysrør.
Råvaremarkedet er globalt, også når det gjenvinnes, og økt gjenvinning i Norge reduserer behovet for å ta i bruk nye råvarer andre steder i verden, og dermed reduseres energibruken og utslippet av klimagasser globalt, sies det i rapporten som er laget av Bergfald & Co på oppdrag fra Norsk Industri i samarbeid med Norsk Returmetallforening og Norsk returpapirforbund.
Rapporten, som tar for seg klimavirkninger av både eksisterende og fremtidig gjenvinning, har gjennomgått flere viktige materialer, blant annet papir, trevirke, metaller, spillolje og plast. Dette er materialer som gjenvinningsindustrien i stor grad gjør tilgjengelig for ny produksjon i dag.
Med en samlet og aktiv politikk fra myndighetenes side tror Norsk Industri andelen enkelt kan øke fra sju til nær ti prosent av de totale norske klimagassutslippene. Både når det gjelder husholdningsavfall og næringsavfall er det mulig å øke gjenvinningen. Bedrifter, kommuner og den enkelte innbygger kan alle gjøre mer enn i dag. I 2006 ble det generert over 9 millioner tonn avfall her i landet.
Varierende virkning Virkningen på klimagassutslippene varierer en del, alt etter materiale. Organisk materiale, som for eksempel matavfall og avløpsslam, kan komposteres til jordforbedringsmidler. Dette senker utslippene av den kraftige klimagassen metan. Materialer som ikke egner seg til materialgjenvinning eller kompostering kan utnyttes som energikilde og på den måten erstatte fossilt brensel. Arbeidet med rapporten har synliggjort at datagrunnlaget om gjenvinning fortsatt er mangelfullt for mange materialfraksjoner.
De tiltakene som kan settes i verk på kort sikt og som gir størst klimanytte i form av økt material- og energigjenvinning er forbudet mot deponering av organisk avfall, pålegg om avfallsplaner i alle byggesaker og økt gjenvinning av papir, papp, trevirke og plast. For å få økt effekt av energigjenvinning er det også nødvendig med en omfattende utbygging av fjernvarmenett for mer bruk av varme til erstatning for elektrisitet fra vannkraft og fossile brensler.
Mer å hente Det er mange produkter som faller utenfor dagens ordninger med produsentansvar. Dette gjelder både fra husholdninger og fra bygg og anleggsbransjen. Eksempler er plastavfall som ikke er emballasje (ødelagte leker, byggeprodukter), større metallartikler fra husholdingene eller glass fra vindusruter. Klimanytten ved å gjenvinne smøreolje fra spillolje i Norge er i størrelsesorden 10.000–14.000 tonn CO2 og kalles et betydelig klimatiltak.
Men også nede i bakken kan det være mye å hente: En undersøkelse fra Sverige har vist at det ligger store mengder nedgravde kabler som ikke er i drift. Om samtlige gjenvinnes, vil det bety reduserte utslipp tilsvarende hele den norske oljesektoren i et helt år.
Av Ragnar Brekke ragnar@addmedia.no
Kommenter artikkelen
Tips redaksjonen
Anbefalte artikler

Send til en kollega

0.094