23948sdkhjf

Om plastgjenvinningen ved et årsskifte

| Av Anniken Løvberg | Tips redaksjonen om en historie

Det er ingen tvil om at både 2007 og 2008 vil fremstå som gode gjenvinningsår for plast. Over halvparten av alt plastavfall i Europa gjenvinnes. Syv land gjenvinner nå over 80 prosent av alt sitt plastavfall. Norge har i 2007 kommet med i «eliteserien» som nr. 7 på denne listen. Spesielt materialgjenvinningen øker år for år, mens energigjenvinningen i Europa flater ut. Kina har de siste år vært stor avtaker av gjenvunnet plast. Hva med 2009?

Utviklingen i 2009 vil vise om den nevnte fremgang i Europa kun har vært et hyggelig blaff, takket være eksport til Kina, eller om veksten er et bevis på at europeerne har utviklet et solid og fungerende marked for gjenvunnet plast.
Suget fra Kina I en artikkel om plastgjenvinning i Plastforum i 2007 var overskriften; «Takk Kina». Artikkelen pekte på at plastgjenvinningen skjøt fart mer på grunn av et sug etter råvarer fra Kina enn vår egen fortreffelighet i Europa. Rekordhøye priser bidro altså til gode miljøprestasjoner til en billig penge. Men som alle vet, priser som går opp og opp, vil før eller senere falle ned igjen. Og når råvareprisene faller kraftig, så synker prisene på innsamlet og gjenvunnet plast faktisk enda raskere og enda dypere! For å illustrere prisfallet kan aktører fortelle at de tidligere i 2008 oppnådde ca $ 600/ tonn ballet fin klar folie levert i Kina, nå er prisene sunket til omlag $ 260. For en vanlig kvalitet innsamlet folie er prisene nå på knappe $ 100, vel å merke fortsatt levert i kinesisk havn. Levering forutsetter meget høy kvalitet og gode kontakter. De som ikke er en del av det gode selskap kan risikere å ikke få avsetning på ballet plast i det hele tatt. Avsetning av landbruksfolie og PP-sekker har for mange vært svært vanskelig siden november.
Dramatisk råvareendring Det er en rekke faktorer som må tas med for å få et mer helhetlig bilde av det globale råvaremarkedet. De gjelder forhold som: de siste måneders dramatiske utslag i valutakursene, endringer i transportkostnadene, finansieringsmuligheter, regelverk og byråkrati mht eksport og import av avfall, en god porsjon psykologi samt stadig ny kapasitet for å lage nytt plastråstoff. Det er ikke tvil om at det ved årsskiftet er turbulent og at plastindustrien, ikke minst råvareprodusentene, står overfor dramatiske endringer.
Eksportstøtte til gjenvinning I lys av finanskrisen og de lave prisene i markedet yter nå Grønt Punkt Norge en midlertidig ekstra støtte for de som eksporterer plasten til materialgjenvinning i utlandet. Dette bidrar til at plastinnsamlingen fra næringslivet vil fungere i Norge, tross tøffe tider. Plasten som samles inn fra norske husholdninger er sikret gjennom langsiktige kontrakter i Tyskland. Dersom krisen ikke blir enda verre og veldig langvarig, vil innsamling og gjenvinning derfor kunne fortsette som før i Norge også i 2009.
Vederlaget øker Helt smertefritt blir det imidlertid ikke; de som genererer plastavfall og har mottatt penger for plasten i gode tider, må nok belage seg på dårligere betingelser i en nedgangskonjunktur. Det er slik markedet bør og skal fungere. På den annen side, i lys av økt støtte fra Grønt Punkt til markedet, må også vederlagsbetalerne påregne en økning i vederlaget fra 1.mars 2009. Dette er også slik ordningen med såkalt underskuddsdekning bør og skal fungere. Så selv om det blir litt surt, kan plastbransjen i Norge være stolte av at de er med å eie et robust retursystem som også i dårlige tider, ja det er nettopp da man trenger et system, når sine mål.
Krumme nakken Mellom 60 og 70 prosent av alt plastavfall som genereres er brukt emballasje. Men det er også andre bransjer som generer plastavfall og motivasjonen her kan nok få seg en knekk i 2009 når prisene på innsamlet plast ikke dekker kostnadene forbundet med kildesorteringen. Miljømessig er det derimot like viktig å gjenvinne uansett priser i markedet. Gode rutiner bør derfor ikke endres, det kan nemlig bli tungt å starte opp igjen senere!
Gjenvinningsmålene skal opp Gjennom finansiell støtte fra myndighetene er det p.t. flere prosjekter på gang som skal sørge for at blant annet fritidsbåter i plast (samt andre kompositter) og flytekrager (PE) fra oppdrettsnæringen også sendes i kretsløp. Videre krever jo ulike EU-direktiv at mer og mer av plasten fra biler og elektriske og elektroniske produkter skal gjenvinnes. Denne utviklingen kan neppe stoppes. EU har i 2008 dessuten vedtatt et rammedirektiv som har fastsatt høye gjenvinningsmål for 2020. Dette vil også gi markedet en drahjelp. I tillegg har kommisjonen nylig behandlet en ressursstrategi for Europa; Gjenvunnet materiale er en av tre bærebjelker i denne strategien.
Dårlige tider gjør det vanskeligere Gjenvunnet plast brukes blant annet i Europa til byggematerialer og diverse bildeler. Da kan man med rette spørre seg hva som skjer når bilproduksjonen synker og byggeaktiviteten faller til et lavmål. Selv om det norske retursystemet for plastemballasje gjør jobben sin og EU er en pådriver for mer gjenvinning, kan derfor gjenvinningen likevel få seg en knekk.
Nasjonale utfordringer De senere år har Europa, spesielt land som ikke har satset på egen plastgjenvinning (for eksempel Storbritannia, Irland, Danmark og Belgia) blitt svært avhengig av å eksportere plastavfall til Kina. Spesielt disse landene bør nå innse behovet for å utvikle en mer solid gjenvinningsindustri i Europa. Dette vil være lønnsomt på lang sikt. Her trengs ikke bare evne og vilje til å investere i anlegg, men også evne og vilje til å integrere gjenvunnet materiale i hele tenkningen i plastindustrien. Det er selvfølgelig ikke alle produkter som kan inneholde gjenvunnet plast, men du verden, her er fortsatt store muligheter; Nå er jo til og med en Cola- flaske laget av gjenvunnet PET! Klart vi kan!
Etablere beredskapsavtaler Basert på de ovenfor nevnte dystre utsikter i noen viktige bransjer som bruker mye gjenvunnet plast, bør retursystemene, i kriseperioder, også ha en plan B og C. For eksempel kan retursystemene inngå beredskapsavtaler med sementindustrien. På den måten kan systemene sikre at alt som samles inn, i det minste blir energigjenvunnet. Som mange vil huske fra 1970-tallet, hadde EU den gang store smørberg. En strategi som har vært nevnt nå har vært å opprette store lagre for innsamlet og/eller regranulert plast, dvs råvarelagre som kan komme til anvendelse når markedene tar seg opp igjen. Plast som er samlet inn bør uansett ikke legges på et avfallsdeponi, det er jo som å kaste olje på dynga!
Økt press for flere forbrenningsanlegg? De som tror at det i Europa står mange forbrenningsanlegg klare til å gjenvinne de økte mengdene med innsamlet plastavfall må tro om igjen. Det skjer en langsom utvikling på denne fronten. I dag er det underkapasitet og brennverdien er dessuten mer enn høy nok for de anlegg som finnes. Ekstra lass med plast vil stjele kapasitet og er normalt ikke ønsket som brensel i vanlige forbrenningsanlegg. Det finnes derfor ingen kvikk, fiks løsning med forbrenning. Selv om det bygges nye anlegg i Norge, skal man også huske på at det innføres et deponiforbud fra 1. juli 2009, da blir det kamp om plassen i ovnene.
Oppsummering Konklusjon og budskap til plastindustrien ved inngangen til 2009: Slutt opp om næringslivets egen returordning for plast; Plastretur driftet av Grønt Punkt Norge; Betal vederlag på din emballasje selv om det i en periode blir litt dyrere. Fortsett å kildesortere folie og annen plastemballasje på bedriften selv om du får mindre betalt for denne lille ekstrajobben på kort sikt. Delta i prosjekter som ser på gjenvinning av andre produkter; Den som vil være med må henge seg på! Det er like greit først som sist å tenke gjenvinning og bruk av gjenvunnet plast, dette bør inngå i enhver plan for fremtiden, enten man lager bæreposer eller avløpsrør.
Husk: Vi er alle enige om at plast er fremtidens materiale. Det betyr også at plast kan betraktes som fremtidens avfall. Ta ansvar også for dette aspektet, først som sist!
Helt på tampen; Mens næringslivet i en global krisetid står på for å overleve og ikke minst kjemper for å holde hjulene i gang, også for etablerte returordninger, foreslo politikerne i Norge i desember 2008 å innføre en avgift på plastbæreposer. Fremtiden vil gi svar på om vi i 2009 setter inn våre knappe ressurser på riktig områder og vier vår oppmerksomhet til de riktige sakene. Peter Sundt
Hold deg oppdatert med PlastForum NO
Kommentarer (0)
Forsiden akkurat nå

Velger TESS som leverandør

Går sammen for å stanse plastforsøpling i havet

6267 bedrifter gikk overende i fjor

Brann hos Husqvarna

Minst ett dødsfall fra en kraftig eksplosjon

Nytt forskningsprosjekt eksperimenterer med mindre plast

Nyhetsbrev

Marin forsøpling: Nå kan du søke om støtte

SE BILDENE OG VIDEO: Otto Olsens nye storstue

Lanserer nytt IP-kamera

Ukens vits: Hevn

Tilbake til plast for Tine

AGA endrer navn

Presenterer plattform for sirkulær plastindustri

Lanserer ledende PTFE

Utfordrer konvensjonell plast

Vil finne ut om usynlig plast i havet er miljøfarlig

1

Plastspisende bakterier funnet

Miljøkonferanse om forsøpling under havflaten

Toppfotballen reduserer plastbruken

Direktoratet gir grønt lys for Fishglobe V6

Ukas vits: Gatelangs

SE VIDEO: Maersk Supply har samlet plast

1

Nordiske Medier blir Nordiske Fagmedier

Blir ny leder i Pipelife Norge

Brannsikkert i elbilen

Sugerør som oppløses i sjøvann

Ukens vits: Julegaven

Miljøvennlig gavekort

Ukens vits: Sint på mamma

Svensker med ny, effektiv blåsepistol

Ukens vits: Ny sjef

Fant hjort med plasttau og poser i magen

Plastsko til proffene

Se alle Bedriftenes egne nyheter

RobotNorge lanserer ny og modernisert nettside

ISO 17025 - Akkreditert testing av beskyttende belegg

100% vegetabilske produkter

ZEISS QUIZ - Test om du er en #measuringhero!

Black Week: Salg av kapprester!

Future Materials Catapult Center

Invitatasjon til ZEISS Webinar - 4. desember 2019

LL-Hvit gjengepasta

Verdensledende innen komposittdesign

Termoplast

Ny sveisemaskin fra Leister

ZEISS Quiz - Test om du er en #measuringhero!

RobotNorge inngår storkontrakt med nabobedriften Q-Meieriene

Møt ePlast på OTD 2019

ePlast har PEEK på lager

PTFE/TEFLON på lager i Norge

Webinar | 10 reasons why you should x-ray your parts

Book møte med oss på K2019

Besøk oss på OTD 2019

ZEISS Quiz - Test om du er en #measuringhero!

Plexx - Offshore technology days 2019

komposittverktøy

Inwiba Plastic Solutions AB blir WIBA Automation AB

Partner og deleier i Future Materials Catapult Center

Advanced FDM åpner for flere funksjoner

Send til en kollega

0.564